«Ja!», svarer «söta bror». Dette fremkommer av en svensk utredning fra 2012. Komiteen så her på hvordan man kunne forbedre produktiviteten og innovasjonsgraden i anleggsbransjen. Én av fremgangsmåtene var å følge opp Trafikverkets totalentrepriser. Man tok utgangspunkt i 11 veiprosjekter, hvor 26 respondenter fra disse entrepriseprosjektene svarte på en omfattende undersøkelse. Respondentene besto av byggherrer, entreprenører og prosjekterende.
Det fremkom en rekke interessante funn vedrørende totalentrepriseformen, og i det følgende vil en del av disse funnene presenteres i korte hovedtrekk:
- De fleste respondenter er enige i at totalentrepriser gir større muligheter til tidsbesparelser.
- Alle anbyderne har påpekt at anbudsarbeidet oppleves som omfattende og veldig kostbart. Generelt oppgir respondantene at det savnes kompetanse hos entreprenøren for å bedømme usikkerheter vedrørende hvem som har ansvaret, skjulte risikoer samt størrelsen på risikotillegg ved totalentrepriser. Imidlertid opplever man at mange av disse usikkerhetene kommer til å minske når man får mer erfarenhet med denne entrepriseformen.
- I de entreprisene som er undersøkt oppleves prisnivåene relativt lave og fortjenesten uteblir for entreprenøren. Dette skyldes særlig feilkalkulering pga. få erfaringer med entrepriseformen, hard konkurranse ved anbud, usikkerhet for hvordan man skal ta høyde for risiko samt feil som kan begås. Følgelig oppleves totalentreprisen særlig lønnsom for byggherrer og konsulenter.
- Enkelte omstendigheter tyder på at entrepriseformen bidrar til flere innovasjoner, som følge av at entreprenøren har lett etter løsninger for å oppfylle funksjonsbeskrivelsen til lavest mulig kostnad. Det er altså økonomien som driver innovasjonen. Imidlertid mener flere at også den hardt styrte arbeidsplanen har vært et hinder for å prøve nye innovasjoner.
- Mange mener kvaliteten blir høyere.
- Flere uttrykker større arbeidsglede og mulighet for å utvikle seg selv og sin kunnskap, bl.a. pga innovasjonene. Det fremheves at totalentrepriseformen er en mer effektiv og interaktiv måte å arbeide på.
- Det påpekes også at til forskjell fra utførelsesentreprise, kan ikke entreprenøren vende seg til byggherre og få betalt mens man venter på at byggherre finner en løsning; man må selv finne løsningen. Dette betyr at det blir økt fokus på hvor bra man kan bygge til en rimelig pris, hvilket igjen medfører økt samarbeid mellom partene.
- Det vises til de alminnelige usikkerhetene ved grunnforhold og fremheves at man for å få en langsiktig produktiv og innovativ leverandørindustri, behøver å utvikle prinsipper for hva som skal være byggherrens ansvar og hva entreprenøren forventes å regne med i sin risikoanalyse. Følgelig bør en praksis utvikles innenfor rammen av den nåværende standardavtalen.
Komiteen oppsummerer det slik:
«Erfarenheter såväl i Sverige som utomlands tyder på att totalentreprenadformen leder till att projekterings- och byggfasen genomförs snabbare, att kostnadsökningarna blir mindre, att tidsförskjutningar uppstår i mindre utsträckning och att kvaliteten är lika eller bättre.
I en totalentreprenad svarar entreprenören, i förhållande till beställaren, för såväl projektering som utförande. Det ger ett helhetsperspektiv. Denna integration mellan konstruktion och utförande ger bättre förutsättningar för teknisk utveckling.
Totalentreprenadformen lämpar sig bäst i fall där man tydlig kan beskriva de funktionskrav som lösningen ska uppfylla. Totalentreprenader med långa underhållsåtaganden kan stimulera livscykeltänkande, kvalitet och innovation.» (mine understrekninger)
Enkelte av punktene i utredningen underbygger dessuten den svenske riksrevisjonens konklusjon i en rapport fra 2010: valg av entrepriseform er viktig for kostnadskontrollen. I rapporten fikk Trafikverket kritikk for at store veiprosjekter blir dyre. Det ble videre fremhevet at bruk av utførelsesentreprise fører til svake incentiver for effektivisering og innovasjon. Bruk av totalentreprise, derimot, gir byggherren og entreprenøren sterkere drivkraft til å hente fram nye, innovative løsninger som senker kostnadene for anlegget.
Det er liten grunn til å tro at det er store forskjeller mellom Sverige og Norge på dette området. På den annen side kan det f.eks. hende at entreprenører i Norge har bredere erfaring med totalentrepriseformen, slik at prissettingen blir mer korrekt og således at pkt. 3 ovenfor ikke gjør seg gjeldende i samme grad. Et annet spørsmål er om det er grunn til å skille mellom bygg og (vei)anlegg, da undersøkelsen gjelder sistnevnte.
Som man kan se av det ovenstående, trekkes det frem i spørreundersøkelsen både negative og positive aspekter ved totalentrepriseformen. Ved valg av entrepriseform bør derfor både byggherre og entreprenør ta disse faktorene i betraktning. De kan utgjøre tungen på vektskålen.
Utredningen finnes her (SOU 2012:39). Det er bilag 7 til utredningen som er omtalt ovenfor.
Riksrevisjonens rapport finnes her.
