Fuktskader forårsaket av bygningsfeil i våtrom er en hyppig årsak til feil og mangler i norske bygg. Det er derfor fastsatt klare kvalitetskrav til bad gjennom våtromsnormen. I tillegg er det strenge saksbehandlingsregler som regulerer hvem som har adgang til å rehabilitere og bygge bad og hvordan søknadsprosessen skal foregå.
Per i dag følger det av forskrift at det er søknadsplikt etter plan- og bygningsloven ved ombygging av våtrom. Kommunal- og regionaldepartementet har foreslått å fjerne denne søknadsplikten. Nå tar fire håndverkerforeninger til orde for at departementet ikke har adgang til å bestemme at våtromsarbeider generelt skal unntas fra tiltak som bare kan forestås av foretak med ansvarsrett.
I et felles høringssvar peker Norske Rørleggerbedrifters Landsforening, Norges Byggmesterforbund, Maler og Byggtapetsermestrenes Landsforbund og Norske Murmestres Landsforening på at man bør redusere byråkratiet og øke kvaliteten ved bygging av våtrom. Imidlertid mener de at fjerning av søknadsplikten ikke er veien å gå. Foreningene kan ikke se at en privat bransjenorm med tilhørende privat sertifisering kan erstatte myndighetenes byggeregler.
Søknadsplikten for våtrom er forutsatt i forarbeidene til ny plan- og bygningslov, men fremgår ikke eksplisitt av lovteksten. Departementets forslag om å fjerne søknadsplikten reiser derfor en interessant juridisk problemstilling; har departementet hjemmel til å fjerne søknadsplikten for våtrom eller må dette bestemmes i lovs form av et samlet Storting?
