Hva er reklamasjon?
En reklamasjon er en beskjed fra kreditor til debitor i et kontraktsforhold om at det har oppstått kontraktsbrudd. Norsk rett krever som hovedregel at kreditor gir slik beskjed for at han skal kunne gjøre kontraktsbrudd gjeldende mot debitor. En reklamasjon karakteriseres derfor som et rettsbevarende utsagn. Reklamasjonsreglene gjelder ikke for alle typer kontraktsbrudd. Hvilke kontraktsbrudd det må reklameres over beror på hva som er avtalt mellom partene og hva som evt. er regulert i lovgivning eller annen bakgrunnsrett. Man ser ofte at det ikke oppstilles noe reklamasjonskrav for kontraktsbrudd i form av forsinkelser eller betalingsmislighold, men dette må vurderes konkret i det enkelte kontraktsforhold.
Når må reklamasjonen være avgitt?
I lovregulerte kontraktsforhold er det vanlig at man opererer med to reklamasjonsfrister som løper parallelt, og som begge må være oppfylt for at den som påstår kontraktsbrudd skal ha sine innsigelser i behold. Det oppstilles normalt både en absolutt og en relativ reklamasjonsfrist. I avtalesituasjoner hvor man ikke ha lovregler eller bakgrunnsrett som må overholdes eller som man kan falle tilbake på, er regelen at det bare oppstilles en relativ reklamasjonsfrist. Denne fristen er m.a.o. en del av den alminnelig kontraktsrett. Partene i en kontrakt kan imidlertid ha benyttet seg av sin frihet til å avtale andre reklamasjonsregler enn de som følger av fravikelige rettsregler.
Absolutte reklamasjonsfrister
De absolutte reklamasjonsregler tar utgangspunkt i en ytre observerbare begivenhet, for eksempel overtakelse av et hus, og løper deretter i et gitt og fastlagt tidsrom. Avhendingsloven § 4-19 bestemmer at ved slag av fast eiendom er den absolutte fristen fem år fra overtakelse av eiendommen.
Relative reklamasjonsfrister
De relative reklamasjonsfrister tar utgangspunkt i en begivenhet som tidsmessig må fastsettes etter en mer skjønnsmessig vurdering. Både forbrukerkjøpsloven og avhendingsloven benytter tidspunktet da kreditor «oppdaget eller burde ha oppdaget» kontraktsbruddet. Deretter løper fristen i et tidsrom, som vanligvis også er nokså skjønnsmessig angitt. De nevnte lover krever at reklamasjonen er avgitt «innen rimelig tid». Dette er trolig også innholdet av den reklamasjonsfrist som oppstilles etter den alminnelig kontraktsrett. Hva som er «innen rimelig tid», må vurderes konkret i det enkelte kontraktsforhold. Et viktig særtrekk er at man i typiske næringsforhold vil stille strengere krav til kreditor enn i forbrukerforhold.
Hva må reklamasjonen inneholde?
Som hovedregel kan man si at en reklamasjon må påberope og identifisere det aktuelle kontraktsbruddet. Dersom kreditor for eksempel mener at tjeneste debitor har utført ikke holder den kvalitet han har krav på, er det dette han må påberope i sin reklamasjon. I en dom har Høyesterett uttalt at en «generell mishagsytring» ikke er tilstrekkelig.Unntak fra reklamasjonsreglene
Det vern reklamasjonsreglene gir debitor, faller bort dersom debitor har utvist grov uaktsomhet eller forsett, eller han har begitt seg inn på drøftelser av realiteten i kreditors reklamasjon. I slike tilfeller kan kreditor m.a.o. gjøre kontraktsbruddssanksjoner gjeldende uavhengig av om reklamasjonsfristene er overholdt eller ikke.
* * * * *
Artikkel også publisert i bladet Næringsbygg 2008/2009.
Åshild Fløisand er partner ved vårt kontor i Bergen. Hun har spesialkunnskap om regelverket om offentlige anskaffelser og om entrepriserett. Hun bistår byggherrer, entreprenører og andre aktører i bygg- og anleggsbransjen.