Offentlige anskaffelser: Lettere å kreve erstatning for regelbrudd

Domstolen konkluderer med at tilkjenning av erstatning ikke er betinget av at det foreligger skyld eller en vesentlig feil hos oppdragsgiver. Tidligere har norsk Høyesterett kommet til at det må være et visst rom for oppdragsgiver til å gjøre feil ved vurdering av tilbud, uten at dette nødvendigvis fører til ansvar. Den grunnleggende dommen om temaet er Nucleusdommen (Rt. 2001 s. 1062), der Høyesterett stiller strengere krav for å oppnå erstatning enn det som følger av alminnelig erstatningsrett. Det oppstilles bl.a. et krav om at oppdragsgiver må ha begått en «vesentlig feil», hvor det skal tas hensyn til omfanget av feilen, type feil og hvor mye oppdragsgiver kan legges til last. Dommen er fulgt opp i senere praksis.

Saken oppstod etter at selskapet Fosen-Linjen krevde erstatning for den tapte fortjenesten i en fergetjenestekontrakt som konkurrenten Norled ble tildelt. Tildelingskriteriene i konkurransen var Pris (50 %), Kvalitet (25 %) og Miljø (25 %). Under miljøkriteriet skulle oppdragsgiver evaluere drivoljeforbruket for de tilbudte fergene. Norled var bak Fosen-Linjen på pris, likt på kvalitet, men vant kontrakten pga uttellingen ved miljøkriteriet. Etter en rettsprosess der Fosen-Linjen fikk rettens medhold i at kontraktstildelingen var ulovlig, avlyste oppdragsgiver konkurransen. Fosen-Linjen krevde deretter erstatning for den tapte fortjenesten, men tapte i tingretten. Avgjørelsen ble anket, og lagmannsretten stilte en rekke spørsmål til EFTA-domstolen. Domstolen har nå svart, og svarene er dårlig nytt for offentlige oppdragsgivere:

  • Et enkelt brudd på anskaffelsesregelverket kan i seg selv være nok til å utløse oppdragsgivers erstatningsansvar.
  • Anskaffelsesreglene inneholder hovedsaklig saksbehandlingsregler som skal sikre effektiv og forsvarlig bruk av offentlige midler, men de er også ment å beskytte næringsdrivendes interesser.
  • Årsakssammenheng; Håndhevelsesdirektivet hindrer ikke et krav om kvalifisert sannsynlighetsovervekt for at leverandøren ville ha blitt tildelt kontrakten dersom oppdragsgiver ikke hadde begått feilen.
  • Oppdragsgiver kan gå fri fra ansvaret om positiv kontraktsinteresse dersom det var lovlig å avlyse konkurransen – selv om oppdragsgiver først avlyste på et uriktig grunnlag.
  • Tildelingskriteriene i en anbudsprosedyre må være formulert på en måte som tillater enhver rimelig velinformert og normalt aktsom tilbyder å tolke dem på samme måte.
  • Oppdragsgiver har plikt til å kontrollere at opplysningene fremlagt av tilbyder er troverdige i den forstand at den aktuelle tilbyder er i stand til å levere det som er tilbudt, og at det aktuelle tilbud oppfyller kravene fastsatt av oppdragsgiver