Forskriftene gjennomfører tre EU-direktiver, og følger direktivreguleringen tett når det gjelder anskaffelser som overstiger EØS-terskelverdiene (1,75 millioner kroner for vare- og tjenestekontrakter og 44 millioner for bygge- og anleggskontrakter). Det er også vedtatt nasjonale regler for kontrakter av lavere verdi, som gir oppdragsgivere større fleksibilitet ved valg av prosedyre og ved endringer og tilpasninger underveis i anskaffelsesprosessen.
Plikt til å kunngjøre en anskaffelse, som frem til nå har inntrådt ved 500 000 kroner, vil med de nye reglene først inntre når verdien er 1,1 millioner kroner. Anskaffelser under terskelverdien unntas også fra prosedyrereglene i forskriftens del II. Anskaffelser med verdi mellom 100 000 og 1,1 millioner kroner vil likevel være underlagt en generell plikt til å dokumentere viktige beslutninger, og grunnleggende prinsipper om konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet og forholdsmessighet etter loven § 4.
En ny prosedyreform – tilbudskonkurranse – innføres for anskaffelser som følger den nasjonale delen av regelverket (forskriften del II). Det generelle forhandlingsforbudet oppheves, og det kan gjennomføres dialog mellom oppdragsgiver og tilbydere om alle sider ved tilbudene.
Et egenerklæringsskjema vil etter de nye reglene kunne fungere som foreløpig bevis for at en leverandør oppfyller kvalifikasjonskravene. Innføringen av dette er ansett som et av de viktigste forenklingstiltakene i det nye regelverket. I tillegg gis det en utvidet adgang for oppdragsgivere til å be om ettersendelse av dokumentasjon. Disse tiltakene vil forhåpentligvis føre til ressursbesparelser for oppdragsgivere og leverandører, og færre avvisninger grunnet formalfeil.
Begrensningene i adgangen til å gjøre endringer i inngåtte kontrakter er mer uttrykkelig regulert i det nye regelsettet. I praksis har visse kontraktsendringer vært ansett i strid med anskaffelsesregelverket – begrunnet med at vesentlig endrede kontrakter ikke har vært konkurranseeksponert i henhold til regelverket. Lovfesting av denne praksisen gjør at begrensningene for kontraktsendringer er mer tilgjengelige.
Forskriften om konsesjonskontrakter representerer også i stor grad kodifisering av praksis fra EU-domstolen. Bygge- og anleggskonsesjoner har tidligere kun vært gjenstand for noen få regler i den alminnelige forskriften, og tjenestekonsesjoner har vært unntatt forskriftsregulering. Rettspraksis har likevel utviklet nærmere ulovfestede regler basert på primærlovgivningen (EU-traktaten). Den nye forskriften klargjør i større grad hva som skal anses som konsesjoner, og innfører et sett prosedyreregler for konsesjonskontrakter med verdi på 44 millioner kroner eller mer. Reglene er mer fleksible enn tilsvarende regler for kontrakter i klassisk sektor og forsyningssektorene.
En sentral endring i forsyningsforskriften er at stat, kommuner og fylkeskommuner underlegges de mer fleksible reglene i denne forskriften ved innkjøp til forsyningsaktiviteter (vann- og avløp, nettvirksomhet, visse transportformer mv.). Vare- og tjenestekjøp opp til 3,5 millioner kroner, og bygge- og anleggsanskaffelser opp til 44 millioner kroner, kan dermed gjøres uten kunngjøring. Under nåværende regler må disse oppdragsgiverne benytte de strengere reglene i klassisk forskrift.
Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) har igjen fått myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på kunngjøringsreglene. KOFA mistet denne kompetansen med virkning fra 1. juli 2012, etter å ha ilagt gebyrer i 81 saker med en samlet verdi på over 100 millioner kroner siden 2007. I motsetning til departementets forslag, vil gebyrileggelse fortsatt avhenge av at oppdragsgiver har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt. Det er også innført en tidsbegrensning på to måneder for å reise søksmål om KOFAs vedtak.
Gebyrene for å klage til KOFA beholdes på nåværende nivå, altså 1000 kroner for ulovlige direkte anskaffelser og 8000 kroner for andre klager. Nytt er imidlertid at en klager som gis medhold i at det foreligger regelbrudd vil få tilbakebetalt klagegebyret, såfremt regelbruddet kan ha påvirket resultatet av konkurransen.
Her kan du finne de nye forskriftene, og lese regjeringens pressemelding
Eirik V. Rise er senioradvokat i SANDS. Han jobber hovedsakelig med offentlige anskaffelser, kontraktsrett, tvisteløsning og prosedyre, med særlig vekt på offentlige anskaffelser. Eirik har betydelig erfaring med å bistå leverandører og oppdragsgivere i anskaffelsesprosesser, og har særlig kompetanse på anskaffelsesrettslig tvisteløsning og strategisk rådgivning.