Av advokat Ellen A. Gooderham og partner/advokat Torkel Tveit
1. Krav til faste ansettelser
Utgangspunktet i norsk arbeidsliv er fast ansettelse, med en åpning for midlertidige ansettelser i nærmere bestemte tilfeller, typisk ved vikariat eller hvis arbeidet som skal utføres er av midlertidig art.
Reglene om ansettelsesformer i arbeidsmiljøloven er bransjeuavhengige. Ulike virksomheter har imidlertid ulike behov og særlig innen bygg- og anleggsnæringen har det de senere år vært en økning i bruk av innleid arbeidskraft fra bemanningsbyrå.
For bemanningsbyråene er kjernevirksomheten å leie ut sine ansatte. For å kunne tilby sine ansatte arbeid, forutsetter det at virksomheten har passende oppdrag å tilby. Som en følge av dette er det vanlig å benytte ulike varianter av kontraktstypen «fast ansettelse uten garantilønn mellom oppdrag». Disse avtalene og praktiseringen av dette har for mange i liten grad gitt forutsigbarhet for arbeid, og dermed også liten forutsigbarhet for inntekt.
Dette har ledet til spørsmål om hvordan denne formen for ansettelse forholder seg til begrepet «fast ansettelse» i arbeidsmiljøloven. Er man egentlig fast ansatt om man verken har krav på arbeid og lønn? Eller er man egentlig midlertidig ansatt fra gang til gang, og er det i så fall en lovlig midlertidig ansettelse? Det har blitt gitt noe veiledning i rettspraksis for denne vurderingen, men man ser at dette gjerne ikke er like klart i praksis.
Arbeids- og sosialministeren har erklært kamp mot såkalte «nulltimerskontrakter» og som et ledd i dette sett det som nødvendig å få en tydeliggjøring i arbeidsmiljøloven av hva som skal til for at en ansettelse skal anses som fast.
Forslaget som nå er på høring innebærer blant annet at en ansatt må sikres forutberegnelighet for arbeid i form av et reelt stillingsomfang for at stillingen skal kunne kalles fast. Selv om forslaget i stor grad er ment som en presisering av gjeldende rett, er det grunn til å tro at en endring vil oppleves som en reell innstramming av regelverket for bransjen med påfølgende behov for å revidere sine ansettelseskontrakter.
For å sikre fleksibilitet for bemanningsbyråene foreslår departementet å gi en egen hjemmel for bemanningsforetakene til å ansette midlertidig i de tilfeller hvor den som leies ut skal gå inn i et reelt vikariat i innleiebedriften.
2. Begrensning i adgangen til innleie
Omfanget og økningen i bruk av innleid arbeidskraft i bygg- og anleggsnæringen har ført til at departementet også ser det som nødvendig med en særskilt regulering av innleie innenfor bransjen med siktemål om å redusere dette. Den utviklingen som har vært er ansett for å utfordre den klare hovedregelen om faste og direkte ansettelser.
Av noen tas det til ordet for å innføre et generelt forbud mot innleie i byggebransjen slik det blant annet er gjort i Tyskland.
Departementet på sin side foreslår innføring av en kvotebegrensning av innleie innenfor eksempelvis byggebransjen, og ser for seg at denne kvotebegrensningen kan settes til mellom 10-15 prosent. Et annet tema for høringen på dette punkt er hvilke rettsvirkninger eventuelt brudd på denne kvotebegrensningen skal få. Foreløpig heller departementet mot at det ikke skal være noen automatikk i at en som leies inn utover kvoten vil ha krav på fast ansettelse hos innleier.
Uavhengig av hva resultatet blir er det nærliggende å tro at bygg- og anleggsbransjen vil måtte tenke nytt med tanke på tilknytning av arbeidskraft i tiden som kommer.
Høringsfristen er satt til 29. september.
Ellen A. Gooderham er spesialisert innen arbeidsrett, og har hatt hovedfokus på dette feltet i sin tid i advokatpraksis. Gooderham bistår både næringslivsaktører og offentlige virksomheter med rådgivning, forhandlinger, konfliktløsning og prosedyre. Gooderham har prosedyreerfaring fra Høyesterett.
Gooderham bistår virksomheter med håndtering av saker som gjelder varsel om kritikkverdige forhold etter arbeidsmiljøloven, herunder gjennomføring av faktaundersøkelser.
Hun benyttes som foreleser og underviser i arbeidsrett ved Norges Handelshøyskole (NHH).