Saken gjaldt oppføring av en hytte i Stor-Elvdal kommune, hvor panelet på ytterveggene besto av stående kledning med not og fjær. Selv om partene ikke hadde avtalt type løsning, hevdet kjøperen at det var en mangel at det ikke isteden var benyttet krysslekting mellom ytterkledningen og vindsperren.
Lagmannsretten tar utgangspunkt i bustadoppføringslova § 7, hvor det følger at arbeidet skal utføres på «fagleg godt vis». Det er altså en mangel dersom ytterveggenes konstruksjon ikke samsvarer med de krav som følger av denne bestemmelsen.
Kjøper anførte at når det er valgt andre løsninger enn anbefalt av Byggforsk, må entreprenøren dokumentere at den valgte løsningen er like god. Etter kjøpers oppfatning var ikke dette dokumentert. Om dette spørsmålet uttaler retten følgende:
«I Byggforskserien byggdetaljer 542.101, utgitt i 1998 og gjeldende til 2011, anbefales det under punkt 02 å benytte en utlektet, luftet og drenert kledning fordi «vann som driver inn bak kledningen, blir drenert ned og kledningen tørker raskt opp pga. luftsirkulasjonen i luftspalten». Under punkt 042 fremgår det at utlektet kledning er særlig viktig på værharde steder, men også en klar fordel på mindre værutsatte steder. I punkt 43 heter det «Lektekledning, åpen falset kledning og høvlet, profilert kledning har plan bakside og må derfor alltid monteres på både sløyfer og lekter». Det tilsvarende må etter lagmannsrettens syn gjelde for stående panel med not og fjær, idet også denne kledningen er tett og har en plan bakside. Kledning med not og fjær er for øvrig ikke direkte omtalt i Byggforskserien. Det bemerkes at når Byggforskserien benytter ordet «må», er dette en sterk anbefaling.
I Byggforskserien byggdetaljer 542.101, utgitt i oktober 2011, anbefales det å bruke utlektet kledning også på steder med mindre slagregn. Det er uklart hvorvidt dette er en sterkere anbefaling enn det som fremgikk av Byggforskserien da hytta ble oppført, men dette har uansett ikke betydning for det resultat lagmannsretten har kommet til.»
Etter dette konkluderer lagmannsretten med at ytterkledningen på hytta «ikke samsvarer med anbefalinger gitt av Byggforsk».
Likevel kommer lagmannsretten til – etter en konkret vurdering – at ytterkledningen på hytta er «faglig godt utført, selv om den ikke er krysslektet». Dette begrunnes som følger:
«Byggforsk anbefaler robuste løsninger, som skal fungere godt i hele Norge. Anbefalingene er i liten grad differensiert med hensyn til de ulike klima og værforholdene i landet. Dette innebærer at en anbefalt løsning ikke alltid trenger å være nødvendig og heller ikke den mest optimale alle steder».
Lagmannsretten tok utgangspunkt i at «slagregn er den største påkjenningen for yttervegger, og at hytta til [kjøper] i begrenset grad er utsatt for dette». Målinger fra Meteorologisk institutt viste altså at hytta lå i et område med lite slagregn. I tillegg ble slagregnspåkjenningen ytterligere redusert som følge av utformingen av hytta.
Følgelig var det etter lagmannsretten ikke en mangel, selv om den valgte løsningen ikke samsvarte med anbefalinger fra Byggforsk.
Denne avgjørelsen representerer nok et unntak fra hovedregelen. Rettspraksis ellers viser at det som oftest foreligger en mangel dersom det er valgt løsninger som strider mot f.eks. forskrifter, standarder, bransjenormer og vanlig oppfatning mellom fagfolk. Samtidig er bransjenormer mv. generelle av art, og sjeldent type- eller stedsspesifikke. I denne saken ble det avgjørende at hyttas beliggenhet og utforming avvek fra det generelle utgangspunktet i Byggforsk.
Slik sett kan man også tenke seg et motsatt tilfelle: selv om en løsning er akseptabel etter vanlig standard, kan den fortsatt være mangelfull på grunn av særegne forhold, f.eks. lokale værforhold.
Som entreprenør/håndverker kan man som den klare hovedregel ta utgangspunkt i bransjekutyme o.l.. Samtidig må man ved hvert enkelt oppdrag vurdere om det gjør seg gjeldende særlige forhold som tilsier at arbeidet må utføres på en annen måte enn det som er sedvanlig.
