De nye reglene om obligatorisk uavhengig kontroll trådte i kraft fra nyttår. Etter hvert som 2013 skrider frem, vil flere og flere i byggebransjen stifte nærmere bekjentskap med de praktiske konsekvensene av regelverket. Fortsatt er det mye som er uavklart. Ikke minst hefter det usikkerhet rundt rekkevidden av den uavhengige kontrollørens rettslige ansvar. I henhold til byggesaksforskriften § 12-1 siste ledd er det tiltakshaver som er ansvarlig for å hyre inn uavhengig kontrollør der dette er et krav. Prosjekterende og utførende er på sin side ansvarlige for å utbedre avvik som avdekkes gjennom kontrollen, og svarer for resulatet ved gjennomføringen av det enkelte byggeprosjekt. Kontrolløren har i utgangspunktet kun ansvar for å utføre kontrollen. Men hva hvis kontrolløren forsømmer seg og ikke oppdager avvik? Vil prosjekterende eller utførende i etterkant kunne rette krav mot kontrolløren dersom forsømmelsen påfører prosjektet økte kostnader og/eller forsinkelser?
Et annet scenario som kan oppstå er at kontrolløren påpeker avvik som eksempelvis utførende er uenig i. Resultatet kan fort bli at utførende utbedrer i tråd med kontrollørens konklusjon for å sikre fremdrift i prosjektet. Hva hvis det senere avdekkes at forholdet likevel ikke utgjorde et avvik? Kan utførende kreve at kontrolløren dekker kostnader til kostbare utbedringer som ikke var nødvendige? Hva med plunder og heft?
Man kan selvsagt tenke seg en rekke andre scenarier som påfører det enkelte prosjekt kostnader og/eller forsinkelser som følge av at den uavhengige kontrolløren forsømmer seg.
I de vanligste standardkontraktene vil den utførende som hovedregel ha krav på fristforlengelse og tilleggsvederlag dersom fremdriften i prosjektet hindres som følge av forhold som byggherren har risiko for. Ettersom det byggherren som bestiller kontrollen, er det nærliggende å anse forsinkelser og kostnader som oppstår som følge av kontrollørens forsømmelser som forhold som byggherren har risikoen for og må svare for overfor utførende entreprenør og/eller prosjekterende. Entreprenøren må med andre ord rette slike krav mot byggherren.
Kan så byggherren videreføre sitt tap til den uavhengige kontrolløren? Svaret er i beste fall uklart. Som nevnt er utgangspunktet at kontrolløren ikke har selvstendig ansvar for resultatet. Det må således bero på en tolkning av kontrakten mellom byggherren (tiltakshaver) og kontrolløren hvorvidt sistnevnte kan holdes ansvarlig. Det kan heller ikke utelukkes at kontrolløren vil kunne holdes ansvarlig på alminnelig erstatningsrettslig grunnlag.
De nye reglene om uavhengig kontroll sier ikke konkret hvordan ovennevnte og tilstøtende problemstillinger skal løses. Det er derfor sannsynlig at bransjen må avvente rettsprakis i denne type tvister for å få nærmere anvsining på rekkevidden av den uavhengige kontrollørens rettslige ansvar.