Heving

Heving innebærer at den som har bestilt en ytelse (kreditor) bringer leverandørens (debitors) forpliktelser til opphør. Ved å gjøre dette slipper han også å betale for ytelsen. Et eksempel fra kjøpsretten er situasjonen der en kjøper har bestilt et skip fra et verft, og verftet misligholder kontrakten ved å levere et skip som har store mangler. Da vil en kjøpers heving av kontrakten medføre at verftet får skipet tilbake, og at kjøper slipper å betale for ytelsen.

Grunnvilkåret for å heve en kontrakt, er at det foreligger ”vesentlig kontraktsbrudd”. Dette kreves fordi heving regnes som en inngripende sanksjon. Vilkåret er inntatt i en rekke lover, for eksempel kjøpsloven § 39 og avhendingsloven § 4-3 (1), men må oppstilles også generelt som en del av den alminnelig kontraktsrett. Hva som er ”vesentlig kontraktsbrudd”, beror på en helhetsvurdering. En mye sitert formulering, er at det avgjørende er om kreditor ”har rimelig grunn for å si seg løst fra kontrakten”.

Fra juridisk teori og rettspraksis har det blitt utledet en rekke momenter som kan få betydning i vurderingen. Slike momenter er størrelsen på det avvik som foreligger fra kontraktsmessig oppfyllelse, hvilke betydning kontraktsbruddet har for bestiller, hvor inngripende en heving vil være for leverandør, og om bestiller vel så godt bør se seg fornøyd med de øvrige kontraktssanksjoner (for eksempel retting). Det kan også legges vekt på hva som er årsaken til kontraktsbruddet, og om leverandøren har utvist noen form for skyld i denne forbindelse. Hvis det foreligger flere kontraktsbrudd, kan disse sees i sammenheng når man skal vurdere om det foreligger ”vesentlig kontraktsbrudd”.

For visse kontraktstyper oppstilles det i loven et skjerpet hevingskrav. Dette gjelder blant annet for tilvikningskjøp jfr. Kjøpsloven § 26 og forbrukerkjøpsloven § 23 (4). Her kreves det at formålet med kjøpet må være ”vesentlig forfeilet” for at bestiller skal ha hevingsrett.

Heving med virkning bakover i tid (såkalt ”ex tunc”) forutsetter også at tilbakeføring av ytelsene er mulig, se kjøpsloven § 66 og dens parallellbestemmelser i avhendingsloven § 4-3(3) og forbrukerkjøpsloven § 51. Ytelsen må kunne leveres tilbake i ”vesentlig samme stand og mengde” som den ble mottatt. Bestemmelsen inneholder også visse unntak fra dette utgangspunktet.

Heving med tilbakevirkende kraft (”ex tunc”) innebærer at partene skal tilbakeføre ytelsene dersom disse allerede er prestert (restitusjon). For visse kontraktstyper kan heving imidlertid bare skje med virkning for fremtiden (”ex nunc”). Dette er hovedregelen for kontraktstyper som gjelder ytelser som ikke kan tilbakeføres for eksempel entrepriseavtaler og husleieavtaler. Dersom restitusjon skal skje, inneholder loven ofte regler om at partene også skal betale erstatning for den avkastning de har hatt av tingen i den tiden de har sittet med dem.

Heving innebærer ikke at alle kontraktens rettsvirkninger automatisk faller bort. I tillegg til hevingskravet, vil kreditor kunne ha et erstatningskrav mot debitor dersom de nærmere vilkår for dette er oppfylt.

* * * * *

Artikkel også publisert i bladet Næringsbygg 2008/2009.