NS 8407 inneholder en protokoll som for mange er mer forvirrende en klargjørende. Det fremgår av protokollens første avsnitt at den angir ”viktige forutsetninger for bruken av standarden.” Likevel fremgår det tydelig at ”kontrakten vil ikke bli ugyldig i tilfelle partene avviker fra de rammer for bruken som fremgår”. Samtidig fremgår det at ”slike avvik vil kunne være illojale i forhold til de forutsetninger standarden bygger på og som ligger til grunn for balanseringen av de løsninger den angir.” Hvordan skal dette egentlig forstås?
Etter mitt syn må protokollen først og fremst oppfattes som en fornuftig veiledning til partene for å unngå tvist. Til en viss grad kan den imidlertid også gi veiledning ved tolking av partenes kontrakt og eventuelt brukes som støtteargument ved anførsler om ugyldighet og ved erstatningskrav basert på illojal opptreden i kontrakt. Det er likevel én kommentar i protokollen som avviker vesentlig fra de andre – kommentaren til pkt. 23.2. Som jeg kommer tilbake til vil det innebære en betydelig forskyvning av risiko hvis forutsetningene i denne kommentaren oppfylles.
NS 8407 pkt. 13 regulerer situasjonen hvor det er avtalt at totalentreprenøren skal få prosjekterende tiltransportert til seg. I protokollens tekst til bestemmelsen er det angitt en del opplysninger totalentreprenøren må ha for å vurdere risikoen ved tiltransporten. Dette er i all hovedsak de samme opplysningene som totalentreprenøren har krav på å få ved tiltransport av sideentreprenør i henhold til pkt. 12.1.1. Forskjellen mellom bestemmelsene er at pkt. 13 ikke inneholder regler om totalentreprenørens rett til å nekte tiltransport av prosjekterende etter at avtale er inngått, i motsetning til pkt. 12.1.2 ved tiltransport av sideentreprenør. Etter mitt syn bærer protokollen på dette punkt preg av å være en ren ordensregel, som samtidig tydeliggjør forskjellen mellom tiltransport av sideentreprenør og prosjekterende. Det fremgår imidlertid også av kommentaren til pkt. 13 at byggherren ”forutsettes videre å opplyse om forhold relatert til den prosjekterende og prosjekteringsarbeidet som han kjente eller måtte kjenne til, og som det var nærliggende å anta at entreprenøren hadde interesse av å få.” Dette fremstår i utgangspunktet også som en ordensregel, men har nok et mer reelt innhold. Hvis byggherren holder tilbake sentrale opplysninger kan det være aktuelt å kjenne avtalen ugyldig på bakgrunn av avtaleloven § 33 (svik) eller § 36 (urimelighet). Det kan også være aktuelt å rette erstatningskrav basert på ulovfeste erstatningsregler, eventuelt basert på brudd på lojalitetsplikten NS 8407 pkt. 3.
I NS 8407 pkt. 14.1 fremgår det at ”Dersom det er avtalt referanseobjekt, skal kontraktsgjenstanden med hensyn til materialvalg utførelse og funksjon være av tilsvarende kvalitet og standard som referanseobjektet.” Protokollen tilføyer her at referanseobjektet bør besiktiges av partene og at det bør skrives protokoll om hva som skal være retningsgivende. Dette er en ren veiledning til partene, som er hensiktsmessig å følge opp for å unngå senere tvist.
NS 8407 pkt. 23.2 regulerer avtaler hvor totalentreprenøren påtar seg risikoen for forhold i grunnen. Uforutsette grunnforhold medfører ofte store merkostnader og stor sannsynlighet for tvist mellom partene. Dette er sannsynligvis årsaken til at det i protokollen er sterkt anbefalt at byggherren innhenter nødvendige grunnundersøkelser før utsendelse av konkurransegrunnlaget. Mellom linjene kan man trolig også lese at utformingen av pkt. 23.2 var et vanskelig tema i komiteen – som ble løst ved at entreprenørsidens synspunkter ble flyttet til protokollen. Det spesielle med protokollen på dette punkt er at den ikke bare inneholder fornuftig veiledning til partene, men også medfører en klar forskyvning av risiko hvis forutsetningene overholdes. Dette fordi byggherren vil ha risikoen for eventuelle uriktige, mangelfulle eller ufullstendige opplysninger i forbindelse med grunnundersøkelsene, jf. pkt. 23.2 siste ledd jf. pkt. 23.1 siste ledd.
NS 8407 pkt. 24 regulerer avtaler om overføring av risiko for prosjektering byggherren har utført før kontraktsinngåelse. Det fremgår av pkt. 24.2.2 at totalentreprenøren normalt skal ha fem uker på å gjennomgå slikt materiale før risikoen overtas. Standarden inneholder imidlertid ingen begrensninger av omfanget. Denne begrensningen fremgår av protokollen, hvor det i kommentaren til bestemmelsen er angitt at overføring av risikoen for utført prosjektering i utgangspunktet bare skal skje når ”det vesentligste av prosjekteringen” gjenstår. Også her er det etter mitt syn tale om en ordensregel, hvor man trolig kan lese mellom linjene at utformingen av bestemmelsen var et vanskelig tema i komiteen – som ble løst vest at entreprenørsidens synspunkter ble flyttet til protokollen.
Det siste punktet i protokollen gjelder forholdet til entreprisekontrakter hvor sluttbruker er en forbruker. NS 8407 er ikke tilpasset bustadoppføringslova. Det er viktig at partene er oppmerksomme på dette og i størst mulig grad forsøker å harmonisere regelsettene. På dette punkt inneholder protokollen en svært sentral veiledning for partene.
Tor André Farsund Ulsted er partner i SANDS. Han har i mange år bistått aktører i bygg- og anleggsbransjen med kravshåndtering, risikoanalyser, strategivalg, tvisteløsning, forhandlinger og prosessoppdrag. Han er også en meget erfaren kursleder og foredragsholder innen entrepriserettslige emner, blant annet som fast foredragsholder for Standard Online/Standard Norge og EBA Vestenfjelske.