Man kan få inntrykk av at enkelte byggherrer, kanskje særlig blant de mest ressurssterke, bevisst velger en strategi hvor entreprenørenes vederlag holdes tilbake uten rettslig grunnlag. For mange entreprenører gir dette en kritisk situasjon da likviditeten ofte er anstrengt i et tøft marked. Dessuten er det ressurskrevende å engasjere advokat, og en tvist for domstolene innebærer usikkerhet og tar tid. Dette kan naturligvis også en kynisk byggherre spekulere i.
Kanskje var dette tilfellet i forbindelse med oppføringen av en enebolig på Nesøya i Asker – hvor byggekostnadene beløp seg til ca. 30 millioner kroner. Til tross for omfattende bruk av konsulenter ble byggherren uenig med de fleste av entreprenørene når det kom til sluttoppgjøret. Noen entreprenører gikk sågar også konkurs i forbindelse med prosjektet. En glass- og fasadeentreprenør fra Larvik, APS Aluminium Profil Systemer AS,
aksepterte imidlertid ikke at byggherren nektet å betale de siste ca. 700 000 kroner.
Byggherren hadde en rekke innsigelser mot entreprenøren og partene var uenige om det meste. Var det avtalt fast pris eller regningsarbeid? Var entreprenørens arbeider forsinket, og kunne byggherren kreve dagmulkt og/eller erstatning? Forelå det mangler? Fra entreprenørens side ble dette oppfattet som en strategi om å påberope seg ethvert forhold som kunne begrunne tilbakehold, uavhengig av om det var substans i innsigelsene.
Asker og Bærum tingrett dømte byggherren til å betale et sluttoppgjør på 615 000 kroner. I tillegg kom entreprenørens sakskostnader med 181 000 kroner. Byggherren anket dommen til lagmannsretten, men fikk ikke medhold. Den 11. januar 2010 forkastet lagmannsretten anken og dømte byggherren til å betale ytterligere 190 000 kroner i sakskostnader i forbindelse med ankesaken. I perioden har det dessuten påløpt mer enn 220 000 kroner i forsinkelsesrente. Byggherren må etter lagmannsrettens dom nå ut med i overkant av 1,2 millioner kroner, altså nærmere det dobbelte av det opprinnelige kravet.
Artikkelforfatteren, som førte saken for APS, mener dette er et eksempel på en sak hvor man kan få inntrykk av en byggherre som spekulerte i at få entreprenører har ressurser til å forfølge saken rettslig. Som følge av dette vil mange entreprenører måtte nøye seg med et redusert sluttoppgjør for å bli ferdige, og kanskje også for å unngå en konkurs. Det gledelige er imidlertid at dommen samtidig viser at det er fullt mulig å få rett – dersom man har økonomi og stayerevne til å ”stå løpet ut”.
Skrevet av gjesteblogger: Pål S. Jensen