Dalende produktivitet i byggenæringen?

Det er en utbredt oppfatning av at produktiviteten i byggenæringen har vært avtagende de siste 10-15 årene. På oppdrag av Direktoratet for byggkvalitet har SINTEF Teknologi og samfunn i samarbeid med NTNU, Catenda, SSB, arkitektfirmaet Narud, Stokke Wiig og Metier/BA2015 vurdert dagens produktivitetsmålinger for byggenæringen.

Notatet redegjør for metoden produktivitetsmålingen bygger på, sammenligner med tilsvarende målinger fra andre næringer og beskriver erfaringer fra nordiske og internasjonale evalueringer av produktivitetsmålinger i byggenæringen.

Metodiske svakheter

Noatet beskriver flere metodiske svakheter ved dagens produktivitetsmålinger:

• Hele verdikjeden er ikke inkludert: SSBs statistikk tar utgangspunkt i nasjonalregnskapets definisjon av bygge- og anleggsvirksomhet. Arkitekter, eiendomsutviklere og -forvaltere, rådgivende ingeniører, ulike produsenter og leverandørnæringer, bemanningsfirmaer, transportbedrifter, byggevarehandel og finansforetak og banker som leverer forsikring eller finansiering er ikke inkludert i denne definisjonen. Prefabrikkerte bygningselementer er heller inkludert i statistikken. Redusert produktivitet i bygg- og anleggsstatistikken kan forklares ved at deler av produksjonen skjer i industrien, slik at produktiviteten måles der.
• Mangler informasjon om hvor mye som bygges: Dagens statistikk sier kun indirekte noe om hvor mye som bygges gjennom verdien målt i omsetning. Markedet mangler således informasjon om hvor mange kvadratmeter som bygges hvert år.
• Mangler informasjon om kvalitet: Statistikken forteller kun om kvantiteten i næringens produksjon – og lite om kvaliteten på det som bygges.
• Timeverksproduktivitet vs lønnsomhet: Byggenæringen er en arbeidsintensiv næring. Prosjektledere og bedriftsledere er ikke så opptatt av timeverksproduktivitet, men heller kostnader og lønnsomhet. Når man får tilgang på billigere arbeidskraft, kan det være lønnsomt å benytte seg av dette. Denne arbeidskraften kan ofte være mindre effektiv på grunn av opplæring, språkproblemer etc. I så fall vil timeantallet øke, mens arbeidsproduktiviteten faller. Det kan imidlertid gi en god kostnadseffekt, og det er her byggeprosjekter som regel måles.

Notatet beskriver videre tre sentrale konklusjoner:

• Dagens produktivitetstall fra SSB viser kun fragmenterte deler av en kompleks helhet. Statistikken forteller derfor ikke hele bildet, og den må brukes med stor varsomhet.
• Dagens produktivitetsmålinger kan ikke brukes i forbindelse med målrettet forskning, og kan heller ikke brukes for å måle effekten av målrettet utviklingsarbeid for å forbedre produktivitet og prestasjoner i byggenæringen.
• Det er utfordrende å sammenligne produktivitetstall og prestasjonsmålinger på tvers av prosjekter, bedrifter og bransjer som følge av ulike rammebetingelser, kvalitetskrav og forutsetninger fra prosjekt til prosjekt.

Notatet påpeker at det er behov for å utvikle indikatorer og prestasjonsmål som kan gi realistiske og pålitelige produktivitetstall. Når man ønsker å øke næringens effektivitet gjennom å utvikle og forbedre prosesser, og ta i bruk effektiviserende teknologi og bygge klokere, er det helt essensielt at man kan måle effekten av de ulike tiltakene.

Notatet anbefaler videre at det blir utviklet verktøy for prestasjonsmåling på prosess-, prosjekt-, bedrifts-, og bransjenivå. Det viktigste bruksområdet er å gi bedrifter en mulighet til å måle effekten av ulike forbedringstiltak på prosess- og prosjektnivå, for på den måten bidra til å øke produktiviteten i bransjen. I tillegg skal verktøyene gi mer pålitelige produktivitetstall for samfunnet og beslutningstakere.

Foruten utviklingen av verktøy, anbefaler problemnotatet at det også utvikles et opplærings- og utdanningstilbud som kan gi bedriftene et kompetansegrunnlag for å gjennomføre målrettet prosess- og prestasjonsforbedring.