EFTA-domstolen gjør det lettere for næringslivet å kreve erstatning for brudd på regelverket for offentlige anskaffelser. I en rådgivende uttalelse 31. oktober 2017 i sak E-16/16 fastslår domstolen noe som bryter med tidligere praksis i Norge. Det kreves ikke lenger at oppdragsgiver har begått en «vesentlig feil» for at en leverandør som har blitt ulovlig forbigått skal bli tilkjent erstatning for tapt fortjeneste, altså fortjenesten leverandøren ville ha oppnådd under kontrakten.
Den siste tiden har det vært skrevet mye i media om arkitektkonkurransen for regjeringskvartalet. I slutten av september ble Team Urbis kåret til vinner av konkurransen om kontrakten, som i følge NRK er verdt omtrent én milliard norske kroner. En av deltakerne i konkurransen, Team G8+, klaget til Statsbygg på resultatet av konkurransen. Statsbygg har avvist klagen, og meldt at man vil forberede kontraktsignering med Team Urbis når karensperioden utløper 7. november.
Mange offentlige kontrakter inngås uten forutgående konkurranse fordi oppdragsgiveren mener at det kun er én leverandør i markedet som kan levere det oppdragsgiveren skal ha. Anskaffelsesregelverket gir en viss åpning for slike direkteanskaffelser etter det såkalte eneleverandørunntaket. Det er imidlertid ikke klart når vilkårene for unntaket er oppfylte, og konsekvensene er alvorlige om man bommer.
Hvordan realisere Nasjonal Transportplan? SANDS inviterer til konferanse der en rekke aktører skal identifisere konkrete problemstillinger og sikre en større gjensidig forståelse for hva slags samarbeid som kan og ikke kan gjennomføres. Les mer…
Etter innføringen av Det Europeiske Egenerklæringsskjemaet (ESPD) som verktøy for å forenkle anskaffelsesprosessene, har det oppstått flere spørsmål om håndtering av tilfeller der oppdragsgiver ikke bruker skjemaet på riktig måte, eller der leverandørene misforstår fremgangsmåten for utfylling av skjemaet. Et eget spørsmål er om det er tillatt å åpne for ettersending dersom leverandøren ikke har levert skjemaet i tide. Dette spørsmålet har KOFA nylig tatt stilling til for første gang.
Nye gjennomføringsformer er på vei inn i bygge og anleggssektoren. Kjennetegnet ved disse er økt fokus på samspill, tidlig involvering og totalentreprise. I sum gis entreprenøren større ansvar for det endelige produktet.
Sørlandet har opplevd ekstreme nedbørmengder, og store verdier er skadet. Lovpålagt naturskadeforsikring dekker i første omgang deler av utgiftene for fast eiendom. Imidlertid er mange skader uforsikrede, og selskapene søker jevnlig regress. Hvem har det endelige ansvaret?
Økende konkurranse og internasjonalisering i bygg- og anleggsnæringen medfører at det stadig kommer flere utenlandske aktører på entreprenørsiden. Ved inngåelse av standardavtale og bruk av Byggeblankett 8405/8406/8407 B «formular for entreprenørens/totalentreprenørens sikkerhetsstillelse i utførelsestiden og i reklamasjonstiden», fremgår det at den garantien som stilles fra entreprenørens side skal tilfredsstille visse krav.
Veksten i bruk av innleid arbeidskraft i bygg- og anleggsnæringen er hovedårsaken til at Arbeids- og sosialdepartementet har sendt forslag til endringer i arbeidsmiljøloven på høring.
19. juni 2017 ble forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK 17) vedtatt. Forskriften trer i kraft allerede 1. juli 2017. Fra samme tidspunkt oppheves TEK 10. Frem til og med 1. januar 2019 kan imidlertid tiltakshaver velge om hele tiltaket skal uføres i samsvar med TEK 10 eller TEK 17.