byggejuss.no
Fagfelt
-
Kan entreprenøren kreve vederlagsjustering som følge av forskriftsendringer og myndighetspålegg i forbindelse med korona-pandemien?
Les merEtterhvert som koronautbruddet spredte seg til Norge, vedtok norske myndigheter en rekke tiltak og restriksjoner for å begrense smitten i befolkningen. Blant annet vedtok Helsedirektoratet den 12. mars 2020 at alle landets skoler og barnehager skulle stenges, og ved forskrifter av henholdsvis 13. og 15. mars 2020 ble det vedtatt pålegg om karantene for alle som ankom Norge fra utlandet etter den 27. februar 2020, pålegg om karantene for alle som har hatt nær kontakt med noen som har fått bekreftet smitte av koronavirus, og pålegg om isolasjon for alle som er bekreftet smittet. Videre har også en rekke kommuner innført lokale reiserestriksjoner og karanteneregler.
-
Håndtering av koronaviruset for entreprenører
Les merSom entreprenør i pågående bygg- og anleggsprosjekter er det i første omgang viktig å varsle, hvis egen fremdrift eller underentreprenørers/-leverandørers fremdrift hindres av koronaviruset. Hjemmel for et slikt krav kan være force majeure, som finnes i NS 8405 og NS 8415 pkt. 24.3, NS 8406 og NS 8416 pkt. 20 og NS 8407 og NS 8417 pkt. 33.3.
-
Ansvarlig søker må betale til boligkjøpere i ny høyesterettsdom «Bori III»
Les merDen 7. februar avsa Høyesterett enda en dom (HR-2020-312-A) om privatrettslig erstatningsansvar ovenfor tredjepersoner ved brudd på plikter som ansvarshavende etter plan- og bygningsloven. Dommen følger opp de mye omtalte dommene «Bori I» (Rt. 2015 s. 276) og «Bori II» (HR-2017-1834-A), men synes å bevege seg i retning av et noe lempeligere skyldkrav.
-
Nytt fra Høyesterett: Ingen krav til begrunnelse for innsigelser til entreprenørens sluttoppstilling
Les merI juridisk teori og lagmannsrettspraksis har det over lengre tid vært antatt at byggherrens innsigelser til sluttoppgjøret kan gå tapt dersom byggherrens innsigelser ikke begrunnes. En fersk avgjørelse fra Høyesterett slår fast at det ikke kan oppstilles et slikt krav om begrunnelse.
-
Spennende rettsutvikling innenfor entrepriserett
Les merDe siste årene har det blitt avsagt flere høyesterettsavgjørelser innenfor sentrale entrepriserettslige temaer – og denne utviklingen ser ut til å fortsette også inn i 2020. Allerede ved utgangen av januar 2020 kan det konstateres at man mest sannsynlig kan forvente seg minst ytterligere tre nye høyesterettsdommer om viktige entrepriserettslige spørsmål før vi skriver 2021.
-
Sluttoppgjør i forbrukerentreprise – ingen frist for forbrukerens krav om dagmulkt
Les merEtter bustadoppføringslova § 48 tredje ledd må forbrukeren fremme eventuelle innsigelser mot entreprenørens sluttoppgjør innen én måned. Overholder ikke forbrukeren denne fristen, er konsekvensen at sluttoppgjøret er bindende for forbrukeren. I dom 27. februar 2018 kom Høyesterett til at denne bestemmelsen ikke gjelder for forbrukerens krav om dagmulkt. Dette innebærer at det gjelder andre regler for sluttoppgjør i bustadoppføringslova enn i standardkontraktene for entrepriseoppdrag.
-
Nye terskelverdier for offentlige anskaffelser
Les merNærings- og fiskeridepartementet har justert opp terskelverdiene for offentlige anskaffelser. Justeringen har grunnlag i EU-kommisjonens endringer av EØS-terskelverdiene. Slike endringer skjer annen hvert år med grunnlag i valutakursene.
-
Opsjoner i fast eiendoms- og entrepriseforhold
Les merOpsjon er et begrep som ofte benyttes i fast eiendoms- og entreprisekontrakter. I artikkelen skal vi se nærmere på hva en opsjon er, og hva som er viktig å huske på når en opsjon skal være en del av kontrakten.
-
Retting av feile priser i tilbud – offentlige anbudskonkurranser
Les merFra årsskifte kom det ny hjemmel for retting av feil i tilbud i anskaffelsesforskriften § 23-5 for anskaffelser over EØS-terskelverdi. Etter de tidligere regler fremgikk det egne regler for retting av åpenbare feil i tilbudene. Disse reglene ble ikke videreført i egne regler i ny forskrift, men ifølge forarbeidene og veilederen til ny § 23-5 om ettersending og avklaringer av opplysninger og dokumentasjon, er det klart at reglene er videreført på samme vilkår, selv om de ikke kommer uttrykkelig frem i ordlyden. Også etter de nye reglene er det derfor anledning til å foreta retting av «åpenbare feil» i tilbudene, dersom det er «utvilsomt» hvordan disse skal rettes slik også etter de gamle reglene.
-
Nåværende kommuneplan må gjelde til en ny er vedtatt
Les merBergen kommune har lagt forslag til ny arealdel til kommuneplanen (KPA) ut på høring. Inntil ny plan er formelt vedtatt gjelder nåværende KPA. Samtidig skal kommunen i sin behandling av reguleringsplanforslag som nå er til vurdering også vektlegge kommuneplanens samfunnsdel (KPS). Problemet er bare at gjeldende KPA og KPS i mange tilfeller angir helt ulik arealutnyttelse. Og hva gjelder da?