Forfattere: Wilhelm Glent, Vidar Johnsen og Corinne Silden Stephensen 7. mars 2023 avsa Høyesterett enstemmig dom HR-2023-411-A i tvist om sluttoppgjør for tunnelentreprise mellom Statens vegvesen som byggherre og Marti Nordnes DA som entreprenør. Entrepriseavtalen var inngått på grunnlag av NS 8406 og gjaldt bygging av ny parsell av E6 hvor den 5,7 km lange […]
Entreprenørens undersøkelser og utbedringstiltak innebar ingen erkjennelse. Dermed var kravet foreldet.
Fra 1. januar 2023 har kreditor i tilvirkningskontrakter rett til å utsette innbetaling av merverdiavgift for fordringer som er omtvistet. Dette vil innebære en betydelig likviditetsfordel for bl.a. entreprenører i bygg- og anleggsbransjen.
Pandemien, krigen i Ukraina og den tilhørende prisstigningen, har medført tøffere tider i byggebransjen. Renten stiger og inflasjonen øker, og flere forbrukere vegrer seg for å sette i gang nye byggeprosjekter. Entreprenøren opplever at ordre blir kansellert eller at forbrukeren delvis kansellerer for å få regningen ned. Hvilken adgang har forbrukeren til å avbestille, og hvordan skal entreprenøren forholde seg til dette?
I dette innlegget vil vi nevne noen sentrale temaer som utbyggere bør ha et bevisst forhold til når utbyggingsavtaler utformes. Dette er på ingen måte en uttømmende liste, men vi håper at den kan gi utbyggere noen påminnelser til forhandlingene.
Dom avsagt av Høyesterett 20. november 2020 (HR-2020-2254-A) om reklamasjon i entrepriseforhold, inneholder prinsipielle uttalelser om reklamasjonsfristens lengde, samt om tap av reklamasjonsinnsigelser ved passivitet/realitetsdrøftelser.
Nylig avsa Høyesterett en enstemmig dom (HR-2020-1120-A) på entrepriserettens område. Avgjørelsen gir veiledning om rekkevidden av det ulovfestede kontraktshjelperansvaret.
Koronapandemien har stor påvirkning både på den norske økonomien og pågående entrepriseprosjekter i det norske næringslivet. Flere entreprenører som kjøper varer og materiell fra utenlandske leverandører opplever i disse dager at den norske kronen svekkes mot utenlandsk valuta, noe som kan medføre at anskaffelsen av varer og materiell blir dyrere for entreprenøren enn han forutsatte ved kontraktsinngåelsen. For enkelte aktører kan valutakursendringene bli så store at anskaffelseskostnaden blir høyere enn vederlaget entreprenøren har avtalt med byggherren, hvilket i realiteten kan medføre at entreprenøren taper penger dersom han må levere til opprinnelig avtalt pris. Når entreprenøren står overfor en situasjon som dette, blir spørsmålet om han kan kreve vederlagsjustering eller reforhandling av avtalte priser som følge av valutakursendringene.
Etterhvert som koronautbruddet spredte seg til Norge, vedtok norske myndigheter en rekke tiltak og restriksjoner for å begrense smitten i befolkningen. Blant annet vedtok Helsedirektoratet den 12. mars 2020 at alle landets skoler og barnehager skulle stenges, og ved forskrifter av henholdsvis 13. og 15. mars 2020 ble det vedtatt pålegg om karantene for alle som ankom Norge fra utlandet etter den 27. februar 2020, pålegg om karantene for alle som har hatt nær kontakt med noen som har fått bekreftet smitte av koronavirus, og pålegg om isolasjon for alle som er bekreftet smittet. Videre har også en rekke kommuner innført lokale reiserestriksjoner og karanteneregler.
Som entreprenør i pågående bygg- og anleggsprosjekter er det i første omgang viktig å varsle, hvis egen fremdrift eller underentreprenørers/-leverandørers fremdrift hindres av koronaviruset. Hjemmel for et slikt krav kan være force majeure, som finnes i NS 8405 og NS 8415 pkt. 24.3, NS 8406 og NS 8416 pkt. 20 og NS 8407 og NS 8417 pkt. 33.3.