I utgangspunktet er det totalentreprenøren som har all prosjektering. Ofte har imidlertid også byggherren prosjektert deler av prosjektet før entreprenøren ble engasjert. Noen ganger overtar entreprenøren den prosjekterende og også risikoen for det han har utført for byggherren før kontraktsinngåelse. Dette skaper ulike og uoversiktlige ansvarsforhold.
Det følger av hovedprinsippet om funksjonsfordeling at byggherren i utgangspunktet har ansvaret for feil som hans egen prosjekterende måtte ha begått. Har byggherrens prosjekterende gitt anvisning på eksakt antall panelovner for å oppnå tilstrekkelig varme, vil totalentreprenøren ikke ha ansvaret dersom ønsket temperatur ikke nås. I en dom i Oslo tingrett ble byggherren holdt ansvarlig for sin beskrivelse av integrerte persienner, selv om entreprenøren kunne velge fabrikat. I dommen la retten også til grunn at entreprenøren i tilstrekkelig grad hadde orientert byggherren om ulempene med denne type persienner. Resultatet kunne lett blitt det motsatte om ikke entreprenøren ikke hadde oppfylt sin undersøkelses- og varslingsplikt i NS 3431 pkt 9.7
I noen kontrakter overtar entreprenøren også ansvaret for den prosjektering byggherren fikk utført før kontraktsinngåelse. Dette er svært risikabelt for entreprenøren, og er en ordning som etter min mening uthuler det grunnleggende prinsipp i totalentrepriser. Jeg mener derfor at slik ansvarsoverføring bør unngås. Dersom den likevel blir avtalt, bør entreprenøren kreve inntatt en særlig klausul i kontrakten som kan frita han for ansvar. I en slik klausul kan entreprenøren få en viss frist for å gjennomgå prosjekteringen, og om nødvendig fremme reklamasjon. Dersom reklamasjonen er berettiget, vil byggherren beholde ansvaret for feilprosjekteringen.
Ansvarsforholdet går imidlertid ikke bare mellom entreprenør og byggherre. Når den prosjekterende har begått feil, vil han også selv ha ansvar overfor sin kontraktspart. Ansvarsgrunnlaget mellom entreprenør og byggherre er imidlertid mer omfattende enn mellom prosjekterende og hans oppdragsgiver. Totalentreprenørens ansvar ovenfor byggherren er et objektivt ansvar, hvor ingen spør om skyld eller uaktsomhet. Den prosjekterendes ansvar er et såkalt skyldansvar. Det må påvises at han har opptrådt uaktsomt før han kan ilegges ansvar.
Denne ulikhet i ansvarsgrunnlagene innebærer at totalentreprenøren kan bli ansvarlig ovenfor byggherren for feil den prosjekterende har gjort, uten at den prosjekterende selv blir holdt ansvarlig. Situasjonen vil neppe oppstå ofte fordi den prosjekterendes ansvar er et såkalt ”profesjonsansvar”. Terskelen for å bli ansvarlig er svært lav selv om det kreves noe skyld eller uaktsomhet. Men i de tilfeller der den prosjekterende går fri når entreprenøren blir rammet av hans feil, blir resultatet veldig urettferdig.
Også denne situasjon kan forhindres ved å ta inn en særskilt klausul i kontrakten mellom entreprenøren og den prosjekterende. Man blir enige om en såkalt ”back to back – klausul”.
En slik klausul vil gjøre ansvarsgrunnlaget likt for entreprenør og den prosjekterende, og dette vil virke mer rettferdig der det vitterlig er den prosjekterende som har gjort en feil. Men klausulen har også sin ulempe. Den vil lett virke hemmende på den prosjekterendes vilje til å finne nye løsninger og anvende nye materialer. Tatt i betraktning at forskjellig ansvar sjelden vil dukke opp, er det derfor mulig at slik klausul bør unngås.