kran

Vurdering av innholdet i begrepet ”overordnet ansvar” ved sentral godkjenning

Spørsmålet kommer på spissen blant annet i anbudskonkurranser. Sentralt godkjenning for ansvarsrett er en frivillig ordning, som administreres av Direktoratet for Byggkvalitet. Kommunen vil normalt legge til grunn at et […]

Spørsmålet kommer på spissen blant annet i anbudskonkurranser. Sentralt godkjenning for ansvarsrett er en frivillig ordning, som administreres av Direktoratet for Byggkvalitet. Kommunen vil normalt legge til grunn at et foretak med sentral godkjenning oppfyller relevante krav i lov og forskrift til styringssystem og kompetanse innenfor angitt fagområde. Ved sentral godkjenning for ”overordnet ansvar” er det ikke angitt noe fagområde. Spørsmålet blir da om kommunen kan eller skal legge til grunn at foretaket oppfyller vilkårene for lokal godkjenning innen alle fagområder. Dette fremstår som uklart.

Plan- og bygningsloven inneholder ikke bestemmelser om godkjenningsområder for sentral godkjenning. Lovens forarbeider sier heller ingenting om dette, utover å påpeke at ytterligere oppdeling av godkjenningsområder vil bli vurdert, jf. Ot.prp. nr. 45 (2007-2008) s. 130. Det sentrale for vurderingen av innholdet i sentral godkjenning for ”overordnet ansvar” vil dermed være forskriftens ordlyd med tilhørende veiledning og høringsnotater, eventuell rettspraksis og juridisk teori samt bransjepraksis.

Direktoratets veiledning og høringsnotatet til byggesaksforskriften gir etter vårt syn uttrykk for at den sentrale godkjenningen for ”overordnet ansvar” overfører til det ansvarlige foretak å sørge for at underentreprenører uten selvstendig ansvarsrett oppfyller krav i lov og forskrift. Dette fremstår som en praktisk ordning, hvor en total- eller hovedentreprenør tar ansvar for å utføre vurderingen som ellers måtte vært håndtert av kommunen for hvert enkelt fagområde i prosjektet.  

Temaet ser ikke ut til å ha vært behandlet i rettspraksis. Det ser heller ikke ut til å ha blitt behandlet av Konkurransetilsynet eller KOFA. Spørsmålet er for øvrig sparsomt behandlet i teorien. Hvis man skal trekke noe ut av juridisk teori må det være at teoretikerne synes å være enige om at ”overordnet ansvar” utgjør et eget fagområde, på lik linje med de mer spesifikke fagområdene. Det kan tilsi at sentral godkjenning for ”overordnet ansvar” anses tilstrekkelig som grunnlag for lokal godkjenning innen alle fagområder. 

Når øvrige rettskilder er uklare vil bransjepraksis ha betydning for hvordan lov og forskrift må forstås. Her kan vi blant annet se hen til Direktoratet for Byggkvalitet, som utgir den formelle veiledningen til byggesaksforskriften, men også gir mer generelle kommentarer til forskriften. der problemstillingen er kommet på spissen er det vår forståelse at Direktoratets oppfatning er at sentral godkjenning for ”overordnet ansvar” er et spesialområde for total- og hovedentreprenører, hvor det i tillegg må dokumenteres kvalifikasjoner for de underområdene foretaket påtar seg ansvarsrett for.    

Det fremstår som at det kan være en utbredt oppfatning i bransjen om at en sentral godkjenning for overordnet ansvar innebærer at foretaket da også kan stå som ansvarlig for de påfølgende opplistede områder. Det følger imidlertid av vurderingen ovenfor at dette ikke nødvendigvis er riktig tolkning. Bransjens aktører bør være oppmerksomme på spørsmålet og det anbefales at man ved spørsmål avklarer den konkrete sak eksempelvis med en henvendelse til kommunen eller Direktoratet for Byggkvalitet.

Om forfatteren

Camilla Lous
Camilla Lous Camilla Lous er advokat ved vårt kontor i Bergen. Camilla er tilknyttet firmaets faggruppe for bygg og anlegg, og arbeider særlig med spørsmål innenfor entreprise, fast eiendom og offentlige anskaffelser.

Leave a Comment