Sluttoppgjør i forbrukerentreprise – ingen frist for forbrukerens krav om dagmulkt

Etter bustadoppføringslova § 48 tredje ledd må forbrukeren fremme eventuelle innsigelser mot entreprenørens sluttoppgjør innen én måned. Overholder ikke forbrukeren denne fristen, er konsekvensen at sluttoppgjøret er bindende for forbrukeren. I dom 27. februar 2018 kom Høyesterett til at denne bestemmelsen ikke gjelder for forbrukerens krav om dagmulkt. Dette innebærer at det gjelder andre regler for sluttoppgjør i bustadoppføringslova enn i standardkontraktene for entrepriseoppdrag.

Bustadoppføringslova § 48 tredje ledd lyder slik:

«Rekning for sluttoppgjer utan atterhald er bindande for forbrukaren dersom innvending ikkje er reist seinast ein månad etter at rekninga er motteken. Dette gjeld likevel ikkje dersom lågare vederlag følgjer av avtalen, eller dersom kravet er urimeleg.» (vår understrekning).

Bestemmelsen kunne forstås slik at forbrukerens dagmulktskrav tapes om det ikke fremsettes innen fristen på en måned fra mottatt sluttoppgjør. Dette er som kjent løsningen i f.eks. NS 8407 pkt. 39.2 og NS 8405 pkt. 33.2, selv om fristen for å komme med innsigelser og motkrav der er to måneder fra mottatt sluttoppgjør. Høyesterett viser imidlertid til lovens ordlyd og lovforarbeidene, og uttaler at det bare er eventuelle innvendinger som tapes, ikke hans krav.

Dette innebærer at forbrukeren ikke behøver å fremsette et dagmulktskrav innen fristen i buofl. § 48 tredje ledd. Videre er konsekvensen at det ikke gjelder en bestemt frist for forbrukerens fremsettelse av motkrav. Høyesterett åpner imidlertid for at et krav vil kunne bortfalle etter ulovfestede passivitetsregler, men entreprenørens anførsler om passivitet førte ikke frem i denne saken.

Selv om Høyesterett ikke kommenterer det vil vi bemerke at det ville ha vært rart om forbrukere hadde en kortere frist for fremsettelse av dagmulktskrav enn tilfelle er for profesjonelle byggherrer (der NS-kontraktene er benyttet).

Om forfatteren

Mads Strøm Mathisen
Mads Strøm Mathisen Mads Strøm Mathisen er advokatfullmektig ved SANDS kontor i Tønsberg, og er tilknyttet firmaets faggruppe for entrepriserett. Mads har en mastergrad fra Universitetet i Oslo, hvor han har spesialisert seg innenfor entrepriserett, forsikringsrett og insolvensrett. Temaet for masteroppgaven var lovvalg og jurisdiksjon ved direktekrav i internasjonale næringskjøp.

Leave a Comment