Utbygging, ombygging og bruk av fast eiendom er regulert gjennom det som kan synes som et intrikat kommunalt regelverk av kommuneplaner, kommunedelplaner og reguleringsplaner.
Dette regelverket revideres kontinuerlig og er i stadig endring. Selv om regelverket er forankret i plan- og bygningsloven, har den enkelte kommune en viss frihet i forvaltningen av dette slik at det vil være forskjeller fra kommune til kommune.
De siste endringene i Bergen kommunes bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel (2010) trådte i kraft 24. april 2013. Ved denne endringen fjernet man plankravet, det vil si krav til utarbeidelse av reguleringsplan, ved fradeling av tomter. Tidligere var det slik at dersom man skulle dele en tomt som lå innenfor et etablert boligstrøk og som i utgangspunktet var større enn 1500 m2, var det krav om utarbeidelse av reguleringsplan før deling kunne skje. Dette kravet er nå falt bort.
Bestemmelsen om såkalte «resttomter» innenfor etablerte boligstrøk er imidlertid uendret. Denne gir unntak fra krav til utarbeidelse av reguleringsplan for tomter som ligger innenfor et etablert boligstrøk, men som har et maksimalt areal på 1500 m2.
Dersom en ser på fjerningen av plankravet isolert vil dette kunne medføre at en utbygger kan tenkes å unngå kravet til utarbeidelse av reguleringsplan dersom en større tomt først deles i mindre parseller med et maksimalt areal på 1500 m2 før utbygging. En slik forståelse vil gi en mulighet til å konsekvent unngå plankravet slik at dette mister sitt innhold.
For best sammenheng i reglene bør bestemmelsene imidlertid leses i sammenheng slik at konsekvensen av at plankravet faller bort ved delingssaken tilsier at det får betydning ved byggesaken, selv om tomten på det tidspunkt er delt i mindre parseller som individuelt kan betegnes som resttomter.
