Pass opp for foreldelse – del 2

I forrige innlegg om foreldelse viste jeg til at den alminnelige foreldelsesfristen er på tre år, men når begynner denne å løpe? Hovedregelen er at fristen regnes fra den dag […]

I forrige innlegg om foreldelse viste jeg til at den alminnelige foreldelsesfristen er på tre år, men når begynner denne å løpe?

Hovedregelen er at fristen regnes fra den dag da fordringhaveren tidligst har rett til å kreve oppfyllelse. Dette følger av foreldelsesloven § 3 nr. 1. Dette synes i utgangspunktet å gi god mening. Har du ikke rett til å kreve oppfyllelse, så løper det heller ingen frist du må avbryte.

Et praktisk eksempel:

Din bedrift har utført et oppdrag og avtalt at vederlaget forfaller 10 dager etter ferdigstillelse. Dermed regnes fristen fra dette forfallstidspunktet som er da dere etter avtalen tidligst har rett til å kreve oppfyllelse.

Vær oppmerksom på at dersom betaling kunne vært krevet umiddelbart etter levering, løper foreldelsesfristen fra dette tidspunkt selv om det senere utstedes en faktura med en særskilt forfallsdato.

En praktisk viktig presisering av regelen er imidlertid at for krav som oppstår ved mislighold, kontraktsbrudd, så regnes foreldelsesfristen fra den dag da misligholdet inntrer. Det er med andre ord uten betydning om du kjenner til at du har rett til å kreve oppfyllelse. Dersom kravet er ukjent frem til fristen løper ut er det i så fall tilleggsfristen nevnt i forrige innlegg som blir redningen.

Nok et praktisk eksempel:

Du har som byggherre fått oppført en bygning. Entreprenøren ferdigstiller til avtalt tid og det avholdes overtakelsesforretning. Det ingen er klar over er at det er mangel ved betongkonstruksjonene som følge av feil utførelse. Om det er en mangel skal vurderes ut fra situasjonen på overtakelsestidspunktet. Hadde du vært klar over feilen ville du som byggherre allerede da ha rett til å fremme krav som følge av mangel. Dermed begynner fristen å løpe ved overtakelsen.

Det er flere krav som kan oppstå ved mislighold. Det kan for eksempel være slik at du først må kreve utbedring og deretter prisavslag eller erstatning hvis det ikke blir utbedret. Dermed oppstår kravene som følge av misligholdet på forskjellige tidspunkt. Et annet eksempel er krav om heving, som i flere tilfeller kan oppstå senere enn selve misligholdet. Det er noe ulike oppfatninger om når fristen da begynner å løpe, men det må absolutt anbefales å opptre som om samtlige krav som følge av misligholdet foreldes med utgangspunkt i da misligholdet først inntrådte.

Følg med på bloggen for mer om foreldelse.

I neste innlegg: Rådgiveransvar.

Om forfatteren