Om ansvarsforsikring og ubehagelige overraskelser

Standardkontraktene krever at entreprenøren skal tegne ansvarsforsikring for skader han og hans underentreprenører forårsaker under utførelsen av kontraktarbeidet.  Forsikringsvilkårenes små bokstaver medfører likevel at entreprenøren ikke er dekket for noen […]

Standardkontraktene krever at entreprenøren skal tegne ansvarsforsikring for skader han og hans underentreprenører forårsaker under utførelsen av kontraktarbeidet.  Forsikringsvilkårenes små bokstaver medfører likevel at entreprenøren ikke er dekket for noen av de mest alminnelige skadetyper, så som skader ved sprengningsarbeid. Partene bør vurdere å tegne nødvendig tilleggsdekning.

I alle vanlige standardkontrakter er entreprenøren forpliktet til å stille ansvarsforsikring, jf. eksempelvis NS 8405 punkt 10.2 og NS 8407 punkt 8.2. Ansvarsforsikringen skal etter standardene dekke erstatningsansvar for skade entreprenøren kan påføre byggherrens eller tredjemanns person og ting i forbindelse med gjennomføring av kontrakten.

Tilleggsdekning
Benyttes ikke standardkontrakt i et avtaleforhold, bør entreprenøren uansett tegne slik forsikring. Bestemmelsene om ansvarsforsikring i NS 8405 og 8407 er i hovedsak sammenfallende. Ansvarsforsikringen skal etter standardene være på slike vilkår som er vanlig for den type arbeid entreprenøren eller hans underentreprenør/kontraktsmedhjelper skal utføre. Hvis for eksempel den alminnelige forsikringen ikke dekker ansvar for skade ved sprengningsarbeid, og den aktuelle kontrakt nettopp omfatter sprengning, må entreprenøren passe på å tegne tilleggsforsikring. Byggherren har anledning til å kreve forsikringsbeviset fremlagt for kontroll. Byggherren bør samtidig kreve oversikt over de begrensninger i dekningen som fremgår av forsikringsvilkårene.

Like vilkår
Forsikringsselskapene har standardpoliser som dekker ansvar for bygge- og anleggsbransjen. De har også forskjellige tilleggsforsikringer som entreprenøren kan tegne der det er behov for dette. Vilkårene er forholdsvis like mellom de forskjellige selskapene. Skade på byggherrens eller tredjemanns person og ting vil kunne utløse ansvar for entreprenøren. Det samme gjelder for skade på andres eiendom, den såkalte tredjemannsinteressen. Dette vil vanligvis dekkes av ansvarsforsikringen.

Mangler
Entreprenørens oppfyllelse av kontraktsarbeidet er ikke dekket av entreprenørens ansvarsforsikring. Som hovedregel vil dermed heller ikke mangler og økonomiske konsekvenser av disse, og heller ikke forsinkelser, være dekket av ansvarsforsikringen. Særskilt avtalt garantiansvar utover det som følger av alminnelige regler for øvrig dekkes heller ikke.

Skader ved grunnarbeider
Det er viktig å merke seg at skader oppstått ved gravings-, sprengnings-, spuntings-, pelings- eller rivningsarbeider ofte vil være unntatt for dekning. Det samme gjelder skade oppstått ved ras, jordforskyvning og dambrudd. En entreprenør som har slike arbeider eller risiko for denne type skade i sin entreprise, og utfører det enten selv eller ved bruk av underentreprenører, bør tegne tilleggsdekning. Byggherrer må på samme måte undersøke at tilleggsdekning faktisk er tegnet.

Forurensningsansvar
Forurensning av luft, vann eller grunn er i utgangspunktet heller ikke dekket, til tross for at forurensningsfaren kan være svært aktuell ved mange typer arbeider. Dersom forurensning først inntreffer, kan dette være forbundet med et omfattende kostnadsansvar for både byggherre og entreprenør. Derfor er også dette et område som entreprenøren bør vurdere å tegne tilleggsforsikring for.

Bruk av underentreprenør
Bestemmelsene i standarden forutsetter at også underentreprenør/kontraktsmedhjelper er dekket av ansvarsforsikringen. Det kan stilles spørsmål ved om de alminnelige ansvarsforsikringer tilbyr fullgod dekning. Følgende ordlyd er hentet fra vilkårene til et av de store forsikringsselskapene: ”Forsikringen omfatter ikke underentreprenørens eget selvstendige ansvar. Underentreprenøren er derfor ikke medforsikret.” Forsikringsbransjen ser dermed ikke ut til å ønske å påta seg et så omfattende ansvar som norsk standard forutsetter.

En hovedentreprenør bør ikke akseptere ansvarsfraskrivelser fra en underentreprenør uten å videreføre forbeholdet mot byggherren. Dette kan føre til at forsikringsselskapet mister sin rett til regress mot underentreprenøren, som i følge de fleste forsikringsvilkår vil medføre at forsikringsutbetalingen avkortes eller faller bort.

Forbehold
Hovedentreprenøren kan på sin side vurdere å ta forbehold om ansvarsfrihet ved utførelse av visse typer arbeider, eller alternativt tegne tilleggsforsikring (evt. kreve at underentreprenør/kontraktsmedhjelper gjør dette). Entreprenøren bør i alle tilfelle være klar over problemstillingen, og ved kontraktsinngåelsen gjøre byggherren skriftlig oppmerksom på en eventuell manglende forsikringsdekning.

Skrevet av advokat Alf Johan Knag og advokatfullmektig Camilla Lous

Om forfatteren

Alf Johan Knag
Alf Johan Knag Alf Johan Knag leder Bygg- og anleggsgruppen i Steenstrup Stordrange. Han holder jevnlige kurs om entrepriserett og prosedyreteknikk/sakførsel. Alf Johan er spesialisert innen kontraktsrett og fast eiendom. Han har i flere år arbeidet særskilt med juridisk rådgivning innen bygg- og anleggssektoren, og har i 10 år ledet Entrepriserettsforeningen i Bergen.

Leave a Comment