I retten

Offentlige anskaffelser – negativ kontraktsinteresse

31 Aug 2011

Mange synes nesten å tro at dersom KOFA finner feil ved gjennomføring av en anbudskonkurranse betyr det at de forbigåtte leverandørene automatisk har krav på erstatning for negativ kontraktsinteresse. Slik […]

Mange synes nesten å tro at dersom KOFA finner feil ved gjennomføring av en anbudskonkurranse betyr det at de forbigåtte leverandørene automatisk har krav på erstatning for negativ kontraktsinteresse. Slik er det selvsagt ikke. En nylig avsagt dom fra Bergen tingrett (08.07.11) er et tydelig eksempel på det.

Saken gjaldt en anbudskonkurranse om kjøp av pasientterminaler. Oppdragsgiver var Helse Vest IKT AS som vi representerte i saken. En av de forbigåtte leverandørene mente at det var gjort en rekke feil ved gjennomføringen av konkurransen, og klaget den inn for KOFA. KOFA ga i sak 2008/59 klager medhold i enkelte av sine anførsler. Den delen av konklusjonen som var av betydning for saken videre var som følger:

  1. Helse Vest IKT har brutt kravet til god forretningsskikk i forskriftens § 20-11 (5) og lovens § 5 ved å la være å påpeke at klager måtte beskrive hvordan den internettbaserte betalingsløsningen oppfylte minstekravene skissert i notatet med spørsmål til leverandøren, jf. konkurransegrunnlaget bilag 1 (..).
  2. Helse Vest IKT AS har brutt kravet til etterprøvbarhet i lovens § 5 ved at det ikke er påvist hvorfor valgte leverandør fikk like høy score som klager på underpunktet 1.40 (..), og at det ikke er påvist hvorfor klager fikk poengtrekk på en rekke av underpunktene under tildelingskriteriene (..).

For retten var det hovedsakelig brudd på kravet til begrunnelse og etterprøvbarhet og som ble anført som grunnlag for krav om erstatning for den negative kontraktsinteresse. Også brudd på kravet til god forretningsskikk ble anført for retten. Tingretten vurderte derimot bevisene i saken annerledes en KOFA, og kom til at den internettbaserte løsningen som ble fremmet under forhandlingene ble håndtert akkurat slik leverandøren var forespeilet. Kravet til god forretningsskikk var dermed ikke brutt.

Når det gjaldt krav til begrunnelse og etterprøvbarhet, fant retten at tilstrekkelig og god begrunnelse var gitt og kravet til etterprøvbarhet tilfredsstilt med alle de e-poster, brev og telefonsamtaler som hadde vært mellom partene etter avslutning av konkurransen. Det retten fant av feil var at leverandøren på enkelte punkt hadde hatt krav på en grundigere begrunnelse på et tidligere tidspunkt, jfr kravet til ytterligere begrunnelse i FOA § 20-16 (4). Kravet til etterprøvbarhet i LOA § 5 var da heller ikke fullt ut tilstrekkelig dokumentert/påvist på tidspunktet for signering av kontrakt, selv om det ble det senere.

Tingretten er likevel klar på at disse feilene er uten betydning i saken. De var ikke av en slik karakter at det er sannsynlig at leverandøren ikke ville deltatt dersom de hadde forutsatt en slik feil. Tildelingsevalueringen var grundig og detaljert, valg av vinner var godt begrunnet og anskaffelsesprosessen var i det hele rettferdig og forsvarlig gjennomført. Det må da mer alvorlige eller klarere feil til. Kravet til årsakssammenheng var dermed ikke oppfylt, og den forbigåtte leverandøren hadde ikke krav på erstatning.

Skrevet av gjesteblogger: Anja Johnsen Siverts

Om forfatteren

Leave a Comment