NYTT ANSKAFFELSESDIREKTIV OM BYTTE AV ENTREPRENØR I PROSJEKTER ETTER OFFENTLIGE ANBUDSKONKURRANSER

Bytte av leverandør/entreprenør i kontraktsforhold inngått etter offentlige anbudskonkurranser har til nå som utgangspunkt utgjort en såkalt vesentlig endring som krever ny konkurranse med kunngjøring. Dette følger blant annet av EU-domstolen avgjørelse i pressetext-saken (C-454/06). I norsk rett har Klagenemnda for offentlige anskaffelser gitt uttrykk for det samme, blant annet i Nødnett-saken (KOFA sak 2011/259):

”(44) Det rettslige utgangspunktet er at overdragelse til en annen leverandør enn den opprinnelige kontraktspart utgjør en endring av en vesentlig kontraktsbestemmelse, og derfor representerer inngåelse av en ny avtale. En endring av en vesentlig kontraktsbestemmelse kan derfor ikke foretas uten etter en ny utlysing og tildeling av kontrakten i henhold til forskriftens regler, så fremt ikke en av forskriftens unntaksbestemmelser er anvendelig.”

Det har den siste tiden vært flere konkurser hos entreprenører i prosjekter etter offentlige anbudskonkurranse hvor det har blitt nødvendig å engasjere en ny entreprenør. Den mest omtalte entreprenørkonkursen i så måte er kanskje Alpine Baus konkurs i Fellesprosjektet ved Mjøsa vedrørende bygging av ny motorvei og jernbane. Der utlyste Statens vegvesen og Jernbaneverket en ny konkurranse for å finne en ny entreprenør, noe som er en forholdsvis omstendelig prosess. Et nylig vedtatt EU-direktiv åpner nå for å overføre kontrakten i slike tilfeller til en annen entreprenør, uten å gå veien om ny offentlig anbudskonkurranse.

En annen konkurs som har fått mye oppmerksomhet i bygge- og anleggsbransjen er konkursen i det danske entreprenørselskapet E. Phil & Søn, som også hadde prosjekter i Norge. I en pressemelding fra Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen i Danmark 13.09.2013 i forbindelse med konkursen gir tilsynet uttrykk for et syn som er noenlunde i tråd med det som antakelig er innholdet i det nye anskaffelsesdirektivet (selv om deler av pressemeldingen er vel frirettslig og tillegger konkursboet større frihet til å velge ny entreprenør enn hva lovverket tilsier):

”Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen vurderer, at et konkursbo i langt de fleste tilfælde kan lade en ny leverandør overtage opgaven uden at sende den i udbud igen. Det vil også være lovligt at foretage ændringer i de eksisterende kontrakter, hvis det ikke er muligt at finde en ny leverandør, som vil eller kan påtage sig opgaven under de oprindelig aftalte vilkår.

Udbud af store projekter tager tid, og byggeprojekterne vil stå stille hen, hvis alle konkursramte projekter skal i genudbud. Projekterne risikerer at blive forsinket og fordyret. Det er for at undgå et sådan ressourcetab, at muligheden for at føre konkursramte projekter videre på ændrede vilkår er til stede.”

Den 11.02.2014 ble det nye anskaffelsesdirektivet vedtatt. Dets artikkel 72 er av interesse for dette tema, som lyder:

”1. Kontrakter og rammeaftaler kan ændres uden en ny udbudsprocedure i overensstemmelse med denne direktiv i følgende tilfælde: …

d) såfremt en ny entreprenør erstatter den, som den ordregivende myndighed oprindelig havde tildelt kontrakten som følge af enten: …

ii) en universel eller delvis efterfølgelse af en anden økonomisk aktør, der opfylder de kriterier for kvalitativ udvælgelse, der var gældende for den oprinelige entreprenør, efter omstrukturering af virksomhed, herunder overtagelser, fusioner, erhvervelser eller insolvens, såfremt dette ikke medfører andre væsentlige ændringer af kontrakten og ikke har til formål at omgå anvendelsen af dette direktiv …”

Som man ser gjelder dette ”endring” av kontrakter inngått etter offentlig anbudskonkurranse. Med dette menes nok at en kontrakt kan overføres til en ny entreprenør, dvs. videreføring av samme kontrakt på (noenlunde) samme kontraktsvilkår. Men inngåelse av en helt ny kontrakt, med helt andre vilkår, er neppe omfattet av dette ”unntaket” fra utgangspunktet om ny kunngjøring/konkurranse.

For det andre stilles det krav om at den som kontrakten overføres til oppfyller kvalifikasjonskravene som gjaldt i den opprinnelige anbudskonkurranse. Antakelig åpnes det for at den som ble innstilt som nr. 2 i den opprinnelige konkurransen, kan få overført kontrakten til seg. Eventuelt at det gjennomføres en enkel konkurranse mellom alle de som var kvalifisert i den opprinnelige konkurransen (uten kunngjøring).

Foruten konkurstilfellene (”insolvens”) gjelder artikkel 72 også endring av kontrakt ved omstrukturering av virksomheten hos den opprinnelige entreprenøren. Det åpnes altså for at nye selskaper kommer inn som kontraktspart som følge av overtakelse, fusjon eller oppkjøp av opprinnelig kontraktspart.

Videre må overføringen av kontrakten ikke medføre andre vesentlige endringer av kontrakten, noe som også følger av bestemmelsen kun gjelder ”endring” av kontrakter og ikke inngåelse av helt nye kontrakter. Med dette åpnes det for at det ved overføringen gjøres noen endringer i kontraktsvilkårene, så lenge disse ikke er vesentlige. Det må være åpenbart at fristene må justeres noe, særlig med den tid det tar å kontrahere en ny entreprenør. Spørsmålet er om det også er akseptabelt å justere tidsfristene som følge av at opprinnelig entreprenør lå bak fremdriftsplanen, ut fra det synspunkt at ingen forstandig entreprenør vil overta en kontrakt det allerede er alvorlige fremdriftsproblemer.

Om det også er anledning til å avtale at den nye entreprenøren ikke skal ha ansvar for ev. byggefeil som opprinnelig entreprenør ville ha vært ansvarlig for, gjenstår også å se hva domstolene måtte mene om.

Det er i alle fall et krav om at overføringen til ny entreprenør ikke innebærer en omgåelse av direktivet, og dermed har man et sikkerhetsnett for de rene omgåelsestilfellene.

Det er foreløpig skrevet lite om denne delen av det nye direktivet, så det blir i stor grad domstolene oppgave å utmeisle grensene for hva som vil være lovlig. For de som måtte være interessert kan vi anbefale en artikkel av den danske professoren Steen Treumer om emnet (”Transfer of Contracts Covered by the EU Public Procurement Rules After Insolvency” i Public Procurement Law Review 2014 nr. 1).

Arbeidet med å implementere direktivet i norsk rett er allerede i gang, en prosess som går parallelt med Forenklingsutvalgets arbeid med å forenkle det norske anskaffelsesregelverket. Det er varslet at utvalget skal legge frem sine forslag i midten av juni 2014, og det skal være satt et foreløpig mål om implementering 01.01.2016.