De største materielle endringene som ble innført gjennom byggesaksdelen i den nye plan- og bygningsloven, var i hovedsak et styrket krav til kontrollvirksomhet i byggesaker og til universell utforming. Videre har den nye loven en mer brukervennlig oppstilling av regelverket for byggesaker, og det etableres et system hvor utbygger kan forholde seg til én instans; kommunen. For tiltak hvor det er behov for uttalelse eller avgjørelse fra andre myndigheter, vil kommunen være ansvarlig for å koble inn de aktuelle myndighetene.
Krav om uavhengig kontroll
I den nye byggesaksdelen innføres det krav om at byggetiltak skal kontrolleres av et uavhengig foretak med sentralgodkjenning, noe som skal sikre at byggeforskriftene følges. Begrepet ”egenkontroll” utgår som et selvstendig ansvarsområde, men vil fortsatt være en del av kravene til kvalitetsstyring og kvalitetssikring hos foretaket.
Kravet om uavhengig kontroll omfatter ikke alle tiltak. Uavhengig kontroll blir bare obligatorisk når ”det foreligger viktige og kritiske områder og oppgaver”. I tillegg kan kommunen kreve uavhengig kontroll ”etter en konkret vurdering” basert på lokale forhold og erfaringer. De nærmere kriterier for når det kan kreves uavhengig kontroll, og for omfanget av kontrollen, fastsettes i forskrift. Det er varslet en mer intensiv kontroll av tiltak hvor det er fare for alvorlige feil og ved dårlig erfaring med foretakets egen kvalitetssikring.
Universell utforming
Den nye loven legger bedre til rette for at alle, uavhengig av funksjonsevne, skal ha tilgang til det som bygges. Dette kommer særlig til uttrykk ved at prinsippet om universell utforming inntas i lovens formål, samtidig som universell utforming knyttes til hovedløsningen i bygget. Krav om universell utforming av hovedløsningen er mer omfattende enn tidligere vilkår om ”tilgjengelighet”. Mens tilgjengelighet kun krever en alternativ løsning, som for eksempel en rampe eller en heis på baksiden av bygget, stiller den nye loven krav om at byggets hovedløsning (hovedinngang) tilpasses bruk for alle.
Kravene til universell utforming vil i startfasen kun gjelde bygninger, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten, i tillegg til nye næringsbygg etter nærmere bestemmelser i forskrift. For eksisterende byggverk vil det bli fastsatt nærmere krav til universell utforming ved forskrift, og i første omgang vil dette bare omfatte nærmere bestemte offentlige publikumsbygg.
Søknadssystemet
Den nye loven innebærer en forenkling av søknadssystemet. Kategorien ”meldepliktige tiltak” fjernes. Som utgangspunkt blir alle tiltak søknadspliktige og det stilles krav om ansvarsrett for å forestå søknad, prosjektering, utførelse og kontroll. For enkelte mindre tiltak, midlertidige tiltak som skal oppføres for en kortere periode enn 2 år og alminnelige driftsbygninger i landbruket, gis det unntak fra kravet om ansvarsrett, og tiltakene kan dermed forestås av tiltakshaver. Tiltak som er unntatt fra krav om søknad og tillatelse beholdes omtrent som tidligere. I tillegg har kommunen etter eget skjønn anledning til å frita mindre tiltak fra søknadsplikt og/eller fra krav om ansvarsrett.
Søknadspliktige tiltak som ikke medfører dispensasjon fra plan, skal fortsatt avgjøres innen 12 uker etter at fullstendig søknad er mottatt. Overskridelse av fristen kan få betydning for byggesaksgebyret. For søknadspliktige tiltak i samsvar med lov, hvor det ikke er nødvendig med avgjørelse eller uttalelse fra annen myndighet og det ikke foreligger nabomerknader, blir tillatelse regnet for å være gitt dersom kommunen ikke har avgjort søknaden innen tre uker. For tiltak som ikke krever ansvarsrett, men hvor det er innkommet nabomerknader, er fristen også tre uker, men her kreves det positivt vedtak selv om fristen overskrides. I tillegg innføres det en frist på 12 uker for Fylkesmannens klagebehandling.
Ferdigattest skal utstedes innen tre uker og overskridelse av fristen gir rett til å ta bygget i bruk. Fristen, sammen med virkningene av utstedelsen, er ment å styrke ferdigattesten og redusere bruken av midlertidig brukstillatelse, herunder gi eierne bedre rettigheter mot byggefeil og plassere ansvar for oppretting av feil. Dersom kommunen oppdager vesentlige forhold i strid med lov eller tillatelse, og som foretaket er ansvarlig for, kan kommunen gi pålegg om retting eller utbedring innen fem år etter at ferdigattest er utstedt. Kvalitetsplanen med tilhørende dokumentasjon må derfor oppbevares i minimum 5 år etter at ferdigattest er utstedt og overlevering har funnet sted.
Når regelverket nå har blitt praktisert en stund, kan det kanskje være på tide å vurdere hvorvidt lovgivers intensjon om mer brukervennlige byggesaksregler har blitt oppfylt. Hva mener du?
