, , ,

Når bygningsmyndighetene selv bryter reglene

Det har vært et uavklart rettslig spørsmål hva som er situasjonen dersom kommunens brudd på saksbehandlingsregler eller materiellrettslige regler fører til at sakens hjemmelssituasjon i mellomtiden endrer karakter. Det kan for eksempel være at en ny reguleringsplan som utelukker bygging er vedtatt mens kommunen ”ruger” på en søknad som skulle vært behandlet tidligere. Et annet eksempel kan være at  søknad om igangsettingsløyve saksbehandles så sent at rammeløyvet i mellomtiden ”går ut på dato” etter treårsfristen.  

Sivilombudsmannen har i 2011 behandlet flere saker hvor denne problemstillingen har vært berørt. Disse uttalelsene har på god måte bidratt til å avklare rettsituasjonen på dette området.

Konsekvens ved oversittet saksbehandlingsfrist

I sak 2011/730 var situasjonen at tiltakshaver hadde fått innvilget rammeløyve. Seks uker før tillatelsen ”gikk ut på dato” etter 3-årsregelen sendte han inn igangsettingssøknad. Søknaden ble liggende i Bergen kommune i fire måneder før vedtak ble fattet. Søknaden ble da avvist med den begrunnelsen at rammetillatelsen på grunn av overskridelse av tre-årsfristen var bortfalt. Det var jo imidlertid kommunens egen sendrektighet som hadde fremkalt denne situasjonen. Etter saksbehandlingsforskriften var fristen for behandling av igangsettelsessøknad tre uker.

Sivilombudsmannen la til grunn at gode grunner talte for at tre-årsfristen ble brutt allerede ved innsendelsen av igangsettingstillatelsen. Men uavhengig av dette understreket Sivilombudsmannen at man må lese loven med den forutsetning at myndighetene opptrer lovlig.  Dette innebærer at en tiltakshaver ikke skal stilles dårligere fordi bygningsmyndighetene ikke følger de bestemmelser som gjelder for behandling av saken.

Forvaltningssystemet må vareta borgernes rettsikkerhet

Det het i uttalelsen:

”Denne saken har en klar rettssikkerhetsmessig betydning, og berører grunnleggende spørsmål om hva slags følger det får når forvaltningsorganer bryter saksbehandlingsregler. Departementet har pekt på muligheten til å kreve erstatning i etterkant. Et hovedbudskap i min uttalelse er at kommunens unnlatelse av å behandle tiltakshavers søknad, også får konsekvenser for den forvaltningssaken som er til behandling”.

Man skal således behandle den aktuelle søknaden som om bygningsmyndigheten hadde behandlet den korrekt i første omgang. I den konkrete saken ble således konklusjonen at kommunens unnlatelse av å behandle tiltakshaverens søknad innen fastsatt frist ikke kunne brukes som begrunnelse for avvisning. Igangsettingsløyve ble deretter innvilget.

Konsekvens av ugyldig avslag på byggesøknad

I sak 2011/377 var situasjonen at tiltakshaver søkte om rammetillatelse for oppføring av seks boenheter, fullt ut i tråd med gjeldende reguleringsplan. Kommunen avslo søknaden uten nærmere begrunnelse, og varslet samtidig om mulig vedtak om bygge- og delingsforbud. Tiltakshaver klaget, men to uker senere ble reguleringsplanen endret. Med bakgrunn i den nye reguleringsplanen var det ikke grunnlag for å innvilge søknaden. Kommunens varsel om midlertidig bygge- og delingsforbud ble ikke fulgt opp. Slikt vedtak, som kunne vært gjort lovlig dersom byggesaken ikke var blitt realitetsbehandlet, ble ikke fattet. Da fylkesmannen klagebehandlet byggesaken ble denne avgjort meg grunnlag i den nye reguleringsplanen, og klagen ble følgelig ikke imøtekommet.

Sivilombudsmannen la også her til grunn at vårt forvaltningssystem forutsetter at myndighetene opptrer lovlig, og at det må få konsekvenser for behandling av en forvaltningssak dersom dette ikke har vært tilfelle. I sin fornyede behandling av saken la Fylkesmannen til grunn at en søknad skal behandles på grunnlag av rettstilstanden på avgjørelsestidspunktet. På det tidspunkt kommunen avslo byggeløyvet gjaldt fortsatt den gamle planen. Tiltakshaver hadde da et rettskrav på at denne ble lagt til grunn, og kommunens avslag var følgelig ugyldig. At det i mellomtiden var vedtatt ny reguleringsplan skulle da ikke hatt noen konsekvens ved fylkesmannens behandling av saken. I motsatt fall ville jo parten lidd rettstap på grunn av kommunens ugyldige vedtak.

Enden på visen ble altså at tiltakshaver fikk bygge sine seks boenheter.

Oppsummering av ny praksis

Skal man prøve å oppsummere de rettslige konsekvensene av Sivilombudsmannens uttalelser må det være at dersom forvaltningen i sin behandling av en sak ikke følger materielle rettsregler eller saksbehandlingsregler, og parten derved vil kunne lide rettstap, så skal man behandle saken som om korrekt behandling hadde skjedd fra først av, uavhengig av om grunnlaget for søknaden i mellomtiden er endret.