I det siste har jeg sett flere eksempler på at kommuner velger å benytte kommunedelplaner, i stedet for ordinære reguleringsplaner, når for eksempel infrastukturtiltak som veibygging eller utvidelse av flyplass eller andre tiltak skal realiseres. Det virker som om kommunene ser dette som en smart måte å komme utenom en reguleringsplanprosess der kravene til involvering av partene er strengere, og der vedtaket kan påklages. Men dersom kommunedelplaner brukes strategisk, for å slippe å forholde seg til lovpålagte krav knyttet til reguleringsplaner, fremstår dette som et misbruk av plansystemet.
En kommunedelplan har rettslig sett samme status som en kommuneplan. Eneste forskjell er at en kommunedelplan gjelder for en begrenset del av kommunen. Men en kommuneplan er kun ment å angi hovedtrekkene for arealdisponeringen i kommunen. En kommuneplan skal normalt ikke være så detaljert som en reguleringsplan, og vil for eksempel ikke angi detaljert plassering av for eksempel en vei eller ulike former for bebyggelse eller grøntarealer.
For kommunen kan det være mange fordeler knyttet til å vedta en kommunedelplan i stedet for en reguleringsplan. Reguleringsplaner kan påklages til av alle parter i planområdet. Når det gjelder kommuneplaner fastsetter loven at det ikke er klagerett.
Når det gjelder reguleringsplaner skal hver enkelt part i reguleringsområdet normalt ha underretning om igangsetting av planarbeidet. Og hver enkelt part skal underrettes om planvedtaket når dette er fattet. For kommuneplaner kreves ikke mer enn offentliggjøring om planarbeidet i avisen. Det er ingen krav om underretning av planvedtaket til enkeltparter.
Det er også forskjell på kommuneplaner og reguleringsplaner hva gjelder reglene om innløsning. Om en eiendom i en reguleringsplan avsettes for eksempel til offentlig trafikkformål, så vil grunneier kunne kreve innløsning av eiendommen straks. Om det samme vedtas i form av en kommunedelplan vil ikke grunneier kunne kreve innløsning før det er gått 4 år.
Dersom kommunedelplaner benyttes der detaljnivået i planen tilsier at reguleringsplan normalt skulle vært benyttet, kan det være grunn til å stille spørsmål ved valget av plantype. Offentlige organer bør være lojal mot plansystemet som er fastsatt i plan- og bygningsloven. Man bør ikke velge kommunedelplan fordi dette er mer bekvemt for det offentlige, og fordi man da slipper å forholde seg til grunneiere i området som parter med partsrettigheter.
Lars S. Alsaker har gjennom lengre tid, både som advokat og som ansatt i statsforvaltningen, spesialisert seg innen forvaltningsrett. Plan- og bygningsrett utgjør en betydelig andel av de saker han har ansvar for i Steenstrup Stordrange. Han har også undervist innen temaene alminnelig forvaltningsrett, offentlighetslov, plan- og bygningsrett og offentlige anskaffelser. I tillegg har han publisert en rekke artikler om disse temaene.