Hva er kontraktsbrudd? Kontraktsbrudd er ethvert avvik fra korrekt oppfyllelse av kontraktsmessige forpliktelser. Et annet ord for kontraktsbrudd er «mislighold. Det er uten betydning om den som skal levere (debitor) kan klandres for avviket eller ikke. Kontraktsbrudd konstateres m.a.o. etter en objektiv vurdering.
Kontraktsbruddet må imidlertid kunne føres tilbake til noe debitor er ansvarlige for. Det må dermed trekkes en grense mot det som etter kontraktsforholdet ligger innenfor den berettigedes risiko- eller ansvarsområde (kalles også «kreditorrisiko» eller «kreditormora»). Eksempler på forhold man vil kunne avgrense mot er forsinkelser som skyldes kreditor selv eller skade på en leveranse som oppstår etter av varepartiet er levert til kreditor.
Hvordan konstaterer man et kontraktsbrudd?
Hva som representerer et kontraktsbrudd, beror på hva debitor er forpliktet til i det konkrete avtaleforhold. Dette beror igjen på hva som er avtalt mellom kontraktspartene, og noen ganger også på hva som følger av norsk lov.
For å finne ut hva som er avtalt mellom kontraktspartene, må kontrakten tolkes. Det kan fremgå mer eller mindre klart hva debitor er forpliktet til overfor kreditor, og det hender at det oppstår uenighet mellom partene om hvordan en kontrakt skal forstås. For eksempel kan spørsmålet om kontraktsbrudd bero på hva som er innholdet av begrepet «forsvarlig innsats» – dersom debitor har utført en «forsvarlig innsats» foreligger ikke kontraktsbrudd, men dersom man ikke har prestert en «forsvarlig innsats» er kontraktsbruddet et faktum. Debitors innsats må da vurderes etter et forsvarlighetskrav, som partene vil kunne ha ulike oppfatning av innholdet av.
På enkelte områder stiller lovreglene krav som partene ikke kan avtale seg bort fra (preseptoriske regler) for eksempel ved forbrukerkjøp eller håndverkertjenester til forbrukere. Da vil loven regulere hva som er debitors (minimums-)forpliktelse, og følgelig også hva som representerer kontraktsbrudd. Et eksempel på dette er forbrukerkjøpsloven § 15, som bl.a. krever at den solgte tingen skal «passe til de formål som tilsvarende ting vanligvis brukes til» og «svare til det som forbrukeren har grunn til å forvente ved kjøp av en slik ting når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper».
Ulike typer forpliktelser
Kontraktsforpliktelser kan være av mange ulike slag, og deles ofte inn i kategorier. Noen viktige typer er pengeforpliktelser og realforpliktelser (forpliktelser til å yte noe annet enn penger for eksempel levering av en vare eller ytelsen av en arbeidsinnsats, hovedforpliktelser (for eksempel den aktuelle arbeidsforpliktelse) og sideforpliktelser (for eksempel forpliktelse til å utvise lojalitet i kontraktsforholdet).Hva blir konsekvensene av kontraktsbrudd
Selv om brudd på flere ulike kontraktsforpliktelser kan representer kontraktsbrudd, betyr ikke det at konsekvensene alltid blir de samme. Kontraktsbrudd gir som regel kreditor rett til å iverksette visse sanksjoner eller rette ulike krav mot debitor. Eksempler på slike sanksjoner /misligholdsbeføyelser er avhjelp, prisavslag, heving og erstatning. Hvilke sanksjoner som kan iverksettes som følge av de ulike typer kontraktsbrudd, avhenger dels av hva partene har avtalt og dels av hva norsk lov bestemmer.
* * * * *
Artikkel også publisert i bladet Næringsbygg 2008/2009.
Åshild Fløisand er partner ved vårt kontor i Bergen. Hun har spesialkunnskap om regelverket om offentlige anskaffelser og om entrepriserett. Hun bistår byggherrer, entreprenører og andre aktører i bygg- og anleggsbransjen.