I begynnelsen av mars falt det en dom i Høyesterett som kan få store ringvirkninger for aktørene i byggebransjen. Saken gjaldt et boligbyggelag som hadde påtatt seg oppgaven som ansvarlig utførende og ansvarlig kontrollerende for ombyggingen av en eldre bygning til leiligheter organisert som et borettslag. Etter ombyggingen ble det avdekket massive feil og mangler ved bygget. Boligbyggelaget hadde kun lånt ut sine ansvarsretter, men bekreftet at alle nødvendige kontroller hadde blitt utført. Boligbyggelaget bekreftet overfor bygningsmyndighetene at intet hindret utstedelse av ferdigattest.
Da kjøperne av leilighetene oppdaget omfanget av feil og mangler var faktisk utførende konkurs. Leilighetskjøperne anla søksmål mot utbygger og boligbyggelag. Begge ble dømt til å erstatte leilighetskjøpernes utgifter til å få rettet manglene. For boligbyggelaget sin del ble ansvar bygget på skadeserstatningsloven § 2-1. Det er verdt å merke seg at det ikke forelå noe direkte kontraktsforhold mellom leilighetskjøperne og boligbyggelaget. Boligbyggelagets representant hadde utvilsomt opptrådt uaktsomt ved å innestå for at ferdigattest kunne utstedes.
Saken er spesielt interessant fordi Høyesterett bygger mye av sin konklusjon på formålet med ansvarsrettssystemet og plan- og bygningsloven som sådan. I den forbindelse viste Høyesterett til forarbeidene fra 1995 og følgende hitsettes :
«Et nøkkelelement i byggesaksreformen i 1995 var at en tradisjonell offentlig kontrolloppgave ble flyttet over til profesjonelle, sertifiserte foretak som i næringsøyemed kunne påta seg rollene som ansvarlige overfor bygningsmyndighetene. Lovgiver var i den forbindelse spesielt opptatt av at ikke bare bygningsmyndighetene, men også aktuelle tredjemenn, måtte kunne ha tillit til – «ha trygghet for» – at den private kontrollen holdt forutsatt kvalitet».
Deretter drøftet Høyesterett en rekke andre forhold knyttet til ansvarsrettssystemet mm. og konkluderte at den som har ansvarsrett kan, i tillegg til å holdes ansvarlig av bygningsmyndighetene, også holdes erstatningsrettslig ansvarlig på et privatrettslig grunnlag (typisk ; erstatningsansvar).
I denne saken presiserte Høyesterett at omfanget av lovmessige feil og mangler var så stort at det forelå hevningsgrunn, og det fremstår som en viktig premiss. Om det betyr at ansvar på uaktsomhetsgrunnlag må utelukkes dersom omfang/ karakter av feil og mangler ikke er tilstrekkelig for at hevningsrett foreligger, er vi usikre på. Det blir uansett spennende å følge utviklingen.
Avslutningsvis – dommen har skjerpet kravene til alle som påtar seg ansvarsrett. Etter vårt syn er kravene skjerpet både når ansvaret hviler på uaktsomhetsgrunnlag, men også når ansvar hviler på kontrakt.
Stein Fredrik Janzon arbeider bl.a. med entrepriserett innen bygg og anleggssektoren. Han bistår entreprenører, håndverkere, konsulenter og byggherrer. Arbeidet omfatter løpende rådgivning, prosedyre og undervisning.