,

Hovedentreprenørens ansvar for underentreprenørs skade på byggherrens ting – ny dom fra Høyesterett

Forfattere er advokatfullmektig Andreas Reitan og advokat / partner Tor Anthon Christiansen.

Sakens faktum

Saken stod mellom byggherren Staten/Kystverket og entreprenøren Alf Brekken og Sønner AS (Alf Brekken).

Kystverket hadde inngått en kontrakt med Alf Brekken om utbedring av to frittliggende moloer like utenfor det indre havneområdet til Andenes havn. Entreprenøren hadde engasjert en underentreprenør for å transportere bl.a. noen steinmasser frem til moloene. Under denne transporten kolliderte lekteren med steinmassene med et sjømerke som stod i sjøen i havneområdet, slik at sjømerket ble skadet. Sjømerket var også byggherrens eiendom, men stod et stykke unna moloene.

Kystverket sørget for utbedring av skaden ved å bytte ut det skadete sjømerket med et nytt. Kostnadene til denne utbedringen beløp seg til drøye halvannen million kroner. Spørsmålet i saken var om entreprenøren Alf Brekken under kontrakten med Kystverket kunne holdes ansvarlig for disse kostnadene til utbedring av skade forårsaket av underentreprenøren. Høyesterett konkluderte med at Alf Brekken ikke var erstatningsansvarlig.

Kontrakten mellom Kystverket og Alf Brekken var basert på NS 8406.

Bestemmelsene i NS 8406

Som et utgangspunkt viser Høyesterett til NS 8406 punkt 12, som bl.a. sier at entreprenørens kontraktsansvar overfor byggherren ikke endres ved at entreprenøren benytter seg av underentreprenører. Videre viser Høyesterett til at NS 8406 har regler om skader på andre deler av byggherrens eiendom forårsaket av mangler ved kontraktsarbeidet. Endelig vises det til at NS 8405 og NS 8407, i motsetning til NS 8406, også har uttrykkelige reguleringer av entreprenørens ansvar for skade på byggherrens ting som ikke omfattes av kontrakten – utenfor mangelstilfellene. Det heter i både NS 8405 og NS 8407 at entreprenøren er ansvarlig for slik skade «i den utstrekning dette følger av alminnelige erstatningsregler». Under henvisning til Block Watne-dommen (Rt. 1986 s. 1386) sier Høyesterett at disse standardene med «alminnelige erstatningsregler» sikter til erstatningsreglene som gjelder utenfor kontrakt. Dermed er det ikke etter disse standardene – utenfor mangelstilfellene – plass til noe ansvar for hovedentreprenøren for skade voldt uaktsomt av underentreprenør på noe som ikke omfattes av kontrakten. Hva gjelder så når NS 8406 ikke har regulering om dette?

Staten anførte at NS 8406 måtte suppleres av alminnelig kontraktsrett, i dette tilfellet av det ulovfestede kontraktshjelperansvaret. Alf Brekken var derimot av den oppfatning at NS 8406 måtte tolkes på samme måte som NS 8405 og NS 8407. En slik tolkning innebærer at det ikke er noe ansvar for hovedentreprenøren når hovedentreprenøren ikke selv har vært uaktsom. Høyesterett avklarte ikke spørsmålet. Det var ikke nødvendig, for Høyesterett kom til at dersom NS 8406 måtte utfylles med det ulovfestede kontraktshjelperansvaret, ville hovedentreprenøren uansett ikke havne i ansvar i denne saken. Vilkårene for erstatningsansvar for Alf Brekken etter det ulovfestede kontraktshjelperansvaret var ikke oppfylt. Dette begrunner Høyesterett nærmere i dommen, og det er først og fremst Høyesteretts uttalelser om innholdet i den alminnelige kontraktsrettslige regelen om kontraktshjelperansvar som utgjør dommens verdi for fremtiden.

Rekkevidden av det ulovfestede konktraktshjelperansvaret

Handlingen som forårsaket skaden – transporten av steinmassene – ble foretatt som ledd i oppfyllelsen av kontrakten, men det var ikke gjenstanden som kontraktsarbeidene skulle utføres på som ble skadet (kontraktsgjenstanden). I et slike tilfelle, dersom kontrakten må utfylles av det ulovfestede konktraktshjelperansvaret, sier Høyesterett at det må foretas «en konkret vurdering fra tilfelle til tilfelle», og angir noen retningslinjer for vurderingen (fra avsnitt 74):

«At debitor hefter for hjelperens uaktsomme skadeforvoldelse når gjennomføringen av kontrakten er en nødvendig betingelse for skadens inntreden, er etter min mening bare et utgangspunkt. Dette danner ytterpunktet for den identifikasjon det er mulig å gjøre. Dersom kontraktsparten skal hefte, må de skadene kontraktshjelperen påfører byggherrens eiendom, i det minste ha en nærmere tilknytning til de oppgavene hjelperen er tildelt.»

Høyesterett sier videre at det vil ha betydning dersom den skadede gjenstanden er betrodd eller oppbevart hos entreprenøren. Dette var ikke tilfellet i den foreliggende saken. Høyesterett vektlegger også at sjømerket ikke var plassert i anleggsområdet ellet i umiddelbar nærhet av moloene. Sjømerket var bare en del av den offentlige infrastrukturen i området. På denne bakgrunn, sier Høyesterett, fremstår det som tilfeldig at sjømerket og moloene hadde samme eier, nemlig Staten/Kystverket. Dermed kunne Høyesterett «vanskelig se at Kystverket i en slik situasjon skal stå sterkere enn om skaden var blitt påført av en annen som ferdes i havnen». Derfor var ikke Alf Brekken erstatningsansvarlig.

Dommen har betydning for rekkevidden av det ulovfestede konktraktshjelperansvaret. Det er fortsatt uklart om dette ansvaret gjelder etter NS 8406. Det vil derfor være klokt å innta særskilt regulering av ansvarsspørsmålet i avtaler som bygger på NS 8406, for å skape klarhet om dette og unngå unødvendige konflikter.