Håndtering av koronaviruset for entreprenører

11 Mar 2020

Som entreprenør i pågående bygg- og anleggsprosjekter er det i første omgang viktig å varsle, hvis egen fremdrift eller underentreprenørers/-leverandørers fremdrift hindres av koronaviruset. Hjemmel for et slikt krav kan være force majeure, som finnes i NS 8405 og NS 8415 pkt. 24.3, NS 8406 og NS 8416 pkt. 20 og NS 8407 og NS 8417 pkt. 33.3.  

Forfattere: advokatene Åshild Fløisand, Tor André F. Ulsted og Alf Johan Knag

Mulige krav

Bestemmelsene om force majeure gir kun rett til fristforlengelse – ikke vederlagsjustering. Der hindringen skyldes et myndighetspålegg, kan det reises spørsmål ved om entreprenøren likevel også vil kunne kreve vederlagsjustering, basert på en anførsel om at uforutsette, offentlige vedtak ofte vil være byggherrens risiko. I motsatt retning trekker det at offentlige påbud og forbud er nevnt som eksempler på force majeure i de ovennevnte standardkontrakter. For å være på den sikre siden kan det uansett være hensiktsmessig å varsle om både fristforlengelse og vederlagsjustering.  Entreprenørene bør for øvrig være påpasselig med å overholde sin tapsbegrensningsplikt, for eksempel gjennom permitteringer (se nedenfor).

Vilkår og dokumentasjon

Uavhengig av om situasjonen anses som force majeure eller byggherrerisiko, er det et grunnleggende krav at entreprenøren (1) kan påvise at egen og/eller underentreprenørens/-leverandørens fremdrift faktisk blir hindret, (2) at hindringen er utenfor kontroll og (3) at hindringen ikke kan unngås eller overvinnes med rimelige midler. Det er viktig at man kan dokumentere status i prosjektet idet hindringene inntrer og effekten av hindringene frem til man er tilbake til ordinær drift. Bilder og video kan være gode metoder for å sikre dokumentasjon, i tillegg til korrespondanse.

Varsling

Hvis driften i et prosjekt er påvirket av koronaviruset, må det sendes et varsel hvor dette beskrives og danner grunnlag for et nøytralt krav på fristforlengelse og eventuell vederlagsjustering. Etter hvert som nye hindringer inntrer, bør varselet oppdateres, med nye beskrivelser av de nye hindringene. Hvis man foreløpig ikke er påvirket, kan man gjerne sende et generelt varsel om fristforlengelse og vederlagsjustering – men man må da passe på å følge opp varselet etter hvert som faktiske hindringer inntrer.  Senere må man også sende et begrunnet og spesifisert krav, uten ugrunnet opphold etter at grunnlaget for dette foreligger.

Underentreprenører

Varsler fra underentreprenører må videreføres mot byggherren. Men de må også besvares. Her vil det normalt være slik at svarplikten inntrer når det foreligger et spesifisert og begrunnet krav. Men det kan være fornuftig å gi en generell tilbakemelding også til nøytrale varsler, hvor man gir uttrykk for at man ikke er avvisende til at krav på fristforlengelse kan bli aktuelt, men at man vil komme tilbake til dette når spesifisert og begrunnet krav foreligger. Et fremsatt krav om vederlagsjustering kan imøtegås med å vise til at underentreprenørens hindring skyldes en force majeure-situasjon, som hovedentreprenøren i så fall vil påberope seg.

I tilbuds-/kontraktinngåelsesfasen

I bestemmelsene om force majeure fremgår det at entreprenøren ikke kan gjøre gjeldende krav hvis han burde tatt hindringen i betraktning ved kontraktinngåelse. Tilbud som inngis eller kontrakter som inngås den nærmeste tiden vil dermed være beheftet med stor risiko, hvis det ikke tas forbehold.

I kontrakter mellom private aktører er forbehold i utgangspunktet uproblematisk, men man må passe på at forbeholdene fremgår klart av tilbudet og eventuelt av kontrakten. Ved offentlige anskaffelser er dette annerledes. Her vil forbehold innebære en betydelig risiko for avvisning. I stedet for å ta forbehold, anbefaler vi tilbydere å be oppdragsgiveren gjøre avklaringer i tilbudsfasen og endringer i kontrakten.

Leverandører står ikke fritt til å trekke tilbud tilbake, selv om utviklingen fra tilbudstidspunktet har gjort at tilbudsforutsetningene er helt endret. Også i denne situasjonen kan imidlertid entreprenører ha krav om endringer i kontrakten. Det bør tidlig søkes avklaring av disse forholdene.

I konkurranser som venter på tildeling må det forventes at oppdragsgivere vil forsøke å gjøre tilpasninger i konkurransegrunnlag og kontrakter. I tillegg til nye bestemmelser om risikofordeling på grunn av den uklare situasjonen, kan det forventes strengere kvalifikasjonskrav knyttet til for eksempel økonomi, oppdaterte beredskapsplaner og reserveløsninger. Det kan også forventes tildelingskriterier som er ment å avdekke misligholdsrisiko. Entreprenører bør her være påpasselig med å vurdere risikoen ved endrede bestemmelser, og sikre at nye kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier ivaretas.

Permitteringer 

Adgangen til å permittere er ikke lovregulert, men anses som sikker rett. For tariffbundne virksomheter vil vilkår og prosedyrer for permittering følge av tariffavtalen. For andre anbefaler vi å følge føringene i hovedavtalen mellom NHO og LO, da den antas å gi uttrykk for gjeldende ulovfestet rett.

Hovedvilkåret for å permittere er at det må foreligge «saklig grunn». Slik saklig grunn vil foreligge når virksomheten midlertidig ikke kan sysselsette sine ansatte grunnet forhold utenfor sin kontroll. Svikt i ordrer, mangel på råvarer og andre forhold som fører til arbeidsmangel vil typisk gi saklig grunnlag for permittering. Situasjonen vi nå står overfor vil for mange virksomheter gi grunnlag for permittering.

Før varsel om permittering sendes ut skal det drøftes med de tillitsvalgte. Har man ikke tillitsvalgt, bør drøftelse skje i AMU, med verneombud, eller de ansatte bør oppnevne en representant for den aktuelle situasjonen. Er det snakk om delvis permittering skal man også drøfte hvilke kriterier man skal legge til grunn for utvelgelsen av de ansatte som skal permitteres, og om man skal velge hel- eller delvis permittering. Som ved oppsigelser er det et krav om at en slik utvelgelse er saklig. Er det snakk om å permittere ti eller flere ansatte foreligger det også en plikt til å varsle NAV.  Det skal utarbeides en protokoll fra disse drøftelsene.

Normalt skal den ansatte gis 14 dagers varsel før permitteringen iverksettes. Ved uforutsette hendelser kan denne fristen imidlertid settes til to dager. Dette kan være aktuelt i situasjoner hvor driften må innstilles helt eller delvis. Svikt i ordre som skyldes en ren markedsmessig nedgang vil normalt ikke gi grunnlag for å benytte den forkortede varslingsfristen, selv i den situasjonen vi nå er i.  Varselet skal være skriftlig og inneholde informasjon om blant annet årsak til permittering, permitteringsgrad og permitteringens sannsynlige lengde. Rent praktisk er det ingenting i veien for å formidle varselet per brev, e-post eller SMS. Man står også fritt til å avtale andre varslingsmetoder med de tillitsvalgte, som for eksempel ved oppslag i virksomheten. De ansatte skal jobbe som normalt i varslingsperioden.

For å lette på den økonomiske byrden for virksomheter som må permittere ansatte varslet regjeringen den 13. mars endring av perioden for arbeidsgivers lønnsplikt ved permittering. Denne er vil nå bli satt ned fra 15 dager til bare 2 dager. Etter utløp av perioden med lønnsplikt vil den aktuelle ytelsen for de ansatte være dagpenger. Det vil etter de nye tiltakene fra regjeringen ytes dagpenger fra første dag fra iverksettelse av permitteringen så lenge permitteringsgraden er minst 40%.

SANDS koronaberedskap 24/7

Smittesituasjonen medfører utfordrende tider for landets næringsliv. SANDS står til rådighet for din bedrift. Vi har derfor opprettet koronaberedskap som står til rådighet 24/7. Ta kontakt ved behov.

 

 

Om forfatteren

Åshild Fløisand
Åshild Fløisand Åshild Fløisand er partner ved vårt kontor i Bergen. Hun har spesialkunnskap om regelverket om offentlige anskaffelser og om entrepriserett. Hun bistår byggherrer, entreprenører og andre aktører i bygg- og anleggsbransjen.

Leave a Comment

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.