Foreslåtte regelendringer for HMS-kort i byggebransjen

Som ledd i regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet foreslo Arbeids- og sosialdepartementet nylig regelendringer for ordningen med HMS-kort i bygge- og anleggsbransjen. Forslagene, som nå er ute på høring, innebærer en kraftig innstramming i dagens praksis.

Hovedregelen er at alle som jobber på bygge- og anleggsplasser skal utstyres med HMS-kort. Arbeidstilsynet har imidlertid godkjent alternativ dokumentasjon i søknadsperioden. Arbeids- og sosialdepartementet mener praksisen bidrar til misbruk av ordningen, og foreslår blant annet å stille krav om at HMS-kort må kunne fremvises før arbeidet kan påbegynnes. Sjefredaktøren for Byggeindustrien har på lederplass i september ønsket kravet velkommen, men pekte samtidig på at den foreslåtte endringen vil kunne by på store praktiske utfordringer.

Betegnelsen HMS-kort er ny av året, og tok over for det som tidligere het ID-kort – populært kalt byggekort. Ordningens formål er å fremme HMS-arbeidet i byggebransjen, samtidig som den bidrar til å avdekke og hindre useriøse aktører. Ordningen har bred støtte hos både offentlige myndigheter og bygge- og anleggsbransjen.

HMS-kortordningen er regulert i egen forskrift. Forskriften fastslår at det er arbeidsgivers ansvar at alle arbeiderne er utstyrt med HMS-kort. Arbeidstilsynets reaksjoner ved regelbrudd rettes også mot arbeidsgiver. Aktuelle reaksjonsmidler kan være pålegg, tvangsmulkt eller stansing av virksomheten. Alvorlige regelbrudd kan medføre politianmeldelse og straffereaksjoner.

For å få utstyrt arbeidstakerne med HMS-kort, må virksomheten og arbeidstakeren være registrert i nærmere angitte offentlige registre. Bestilling av HMS-kort skjer deretter i to trinn. Virksomheten må først registrere en eller flere bestillere. Bestilleren må være ansatt i virksomheten, og vedkommende må ha norsk fødselsnummer eller et D-nummer. Etter at bestiller-ID er mottatt kan bestilleren søke om HMS-kort til seg selv og aktuelle arbeidere i virksomheten, som da også enten må ha norsk fødselsnummer eller et D-nummer.

Virksomheten plikter å sørge for nødvendig identitetskontroll av arbeidstaker før bestilling av HMS-kort. Dette innebærer i praksis at arbeidstaker må fremvise godkjent legitimasjonsdokument for arbeidsgiver. Også kortutstederen har en plikt til å kontrollere legitimasjonsdokumentene som følger bestillingen før HMS-kort utstedes. Det er ikke et krav om personlig fremmøte hos kortutstederen eller offentlige myndigheter for ID-kontroll. For utenlandske virksomheter følger imidlertid et krav om personlig fremmøte hos offentlig myndighet av forutsetningen om at bestilleren og den enkelte ansatte må ha et D-nummer. Tildeling av D-nummer forutsetter normalt personlig oppmøte på det lokale skattekontor.

Arbeidstilsynet har i stor grad lagt til rette for at arbeidet kan påbegynnes mens registrerings- og søknadsprosessene pågår. Inntil HMS-kort er mottatt aksepteres midlertidig dokumentasjon i form av ordrebekreftelse fra kortutsteder på at det er bestilt kort til arbeidstakerne. Dette er praktisk for norske virksomheter. For utenlandske virksomheter kan det være tilstrekkelig å fremvise kopi av skattemyndighetenes skjema RF-1199. Dette gjelder for det første utenlandske arbeidstakere på engangs kortvarige arbeidsoppdrag. I slike tilfeller vil det gjerne ikke være tid til å skaffe HMS-kort. For det andre er kopi av RF-1199 tilstrekkelig som midlertidig dokumentasjon for utenlandske arbeidstakere på oppdrag fra utenlandsk arbeidsgiver. Dette innebærer i praksis at de utenlandske arbeiderne kan reise rett til byggeplassen og igangsette sitt arbeid etter ankomst til Norge. Kopi av RF-1199 er nemlig tilstrekkelig også uten at virksomhetens bestiller og/eller arbeidene har fått tildelt D-nummer og/eller bestiller-ID. Arbeiderne må imidlertid på et eller annet tidspunkt møte på skattekontoret for anskaffelse av D-nummer slik at HMS-kort kan bestilles.

Det foreslåtte kravet om HMS-kort fra første arbeidsdag vil innebære at arbeidstakeren ikke kan settes i arbeid før HMS-kort er utstedt og mottatt. Det vil ikke være tilstrekkelig at søknaden er innvilget – kortet må fysisk kunne fremvises. Etter departementets vurdering er en slik innstramming i overensstemmelse med EØS-retten og kravet om forholdsmessighet. Departementet viser til at saksbehandlingstiden er kortere enn da ordningen ble innført, og at det er enkelt for utenlandske virksomheter å søke om kort fra utlandet.

I følge kortutsteder er saksbehandlingstiden om lag en uke. Mange opplever imidlertid lengre saksbehandlingstid. Kravet om HMS-kort fra første dag kan dermed medføre at det går flere uker før en ansatt arbeider får tilgang til byggeplassen og kan starte sitt arbeid.

For utenlandske virksomheter vil kravet kunne få enda større konsekvenser. Registeringsprosessene vil i seg selv kunne være tidkrevende. I tillegg må både bestilleren og den enkelte arbeidstaker ha fått tildelt et D-nummer før søknadsprosessen kan igangsettes. Dette fordrer som nevnt som hovedregel personlig oppmøte på det lokale skattekontor, og det kan gå flere uker fra oppmøte til D-nummer er mottatt. Departementets uttalelse om at det er enkelt for utenlandske virksomheter å søke om kort fra utlandet forutsetter at både bestiller og arbeiderne på et tidligere tidspunkt har vært i Norge og fått tildelt D-nummer. Situasjonen vil nok ofte være at kravet om D-nummer medfører at det ikke vil være mulig for utenlandske virksomheter å søke om kort fra utlandet.  Følgelig vil det foreslåtte kravet om fremvisning av HMS-kort før arbeidet kan påbegynnes kunne innebære at utenlandske arbeidere ikke lengre vil ha anledning til å dra direkte til byggeplassen og igangsette sitt arbeid, men at arbeiderne tvert i mot kan risikere å gå uvirksom i noen tid etter ankomst til Norge.

Et krav om HMS-kort fra første arbeidsdag vil kunne medvirke til færre useriøse aktører i bransjen. Samtidig må de praktiske utfordringene som følger av en slik ordning håndteres. Høringsfristen utløper 11. desember. Dersom forskriftsendringen vedtas skal det bli interessant å se om ordningen blir fulgt opp med slike smidige løsninger som etterspurt av sjefredaktør Brekkhus.

Om forfatteren

Corinne Silden Stephensen
Corinne Silden Stephensen Corinne Silden Stephensen er fast advokat ved Steenstrup Stordranges kontor i Oslo og er tilknyttet firmaets faggruppe for bygg og anlegg. Hun har entrepriserett som primært arbeidsfelt. Stephensen arbeider med løpende rådgivning og tvisteløsning innen bygge- og anleggsbransjen, for både byggherrer og entreprenører samt rådgivere. Hun har omfattende og bred erfaring innenfor prosess og prosedyre, herunder gjennom flere år som dommerfullmektig. Stephensen har også i en årrekke vært sensor i juridiske fag ved Norges Handelshøyskole. Spesialisering: Entrepriserett, kontraktsrett og tvisteløsning og prosedyre

Leave a Comment