flood-62785_1280

Flomskader på bygg – hvem må dekke tapet?

Sørlandet har opplevd ekstreme nedbørmengder, og store verdier er skadet. Lovpålagt naturskadeforsikring dekker i første omgang deler av utgiftene for fast eiendom. Imidlertid er mange skader uforsikrede, og selskapene søker jevnlig regress. Hvem har det endelige ansvaret?

Av advokatfullmektig, ph.d. Eivind Junker og advokat / partner Morten Brandhaug

Ansvaret som følge av byggetillatelse eller plan

Kommunen kan etter plan- og bygningsloven § 28-1 bare gi byggetillatelse hvis tomta har «tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold». Dette gjelder i utgangspunktet alle typer skader. Kravet om «tilstrekkelig sikkerhet» er konkretisert i byggteknisk forskrift med at vanlige bolighus blant annet skal sikres mot 200-årsflom.

Hvis kommunen unnlater å se til at byggegrunnen er trygg, kan den etter alminnelige erstatningsregler bli ansvarlig for påfølgende tap. Høyesterett frifant i 2015 en kommune som hadde godkjent bygging i et område med uoppdaget rasfare. Saken var et grensetilfelle, siden en av dommerne mente kommunen burde undersøkt bedre og ville pålegge ansvar.

Arbeid med arealplaner kan også medføre ansvar. Kravene til planers innhold er imidlertid mindre spesifikke, og reguleringsplanen var holdt utenfor høyesterettssaken. Grensene for dette ansvaret er derfor noe mer usikre.

Ansvar som følge av eierskap

Flere regelsett behandler eiers ansvar for skader eiendelen medfører. Nabolovens bestemmelse om erstatning kan være aktuell hvis tiltak på én eiendom medfører at nedbør gjør skade hos naboen. For eksempel kan nedbygging av naturlige infiltrasjonsområder (grønne arealer) skape eller øke problemer grunnet nedbør, ved at vannet renner ned i naboens kjeller heller enn å trekke ned i grunnen.

Videre vil eier av avløpsanlegg være ansvarlig etter forurensningsloven for skader som skyldes anlegget, for eksempel utilstrekkelig kapasitet i et rør. Høyesterett har i flere saker drøftet både begrepet avløpsanlegg, og ansvarsfraskrivelser i kommunale avløpsvilkår. Hovedregelen er et bredt og strengt ansvar for anleggseier. I prinsippet vil samme regel gjelde for offentlige avløpsrør som et regnbed for infiltrasjon av takvann fra et privat bygg: Oppstår skade, må eier dekke tapet.

Kan utbygger eller rådgiver bli ansvarlig?

Bygge- og anleggsnæringen er i stor grad avhengig av fagspesialister på mange områder. Forebygging av naturskader er intet unntak. Selv om loven plasserer ansvar for mange flomrelatert skader hos kommune eller eier, kan også utbyggere eller rådgivere bli ansvarlige.

Som utbygger har man også et selvstendig ansvar for at plan- og bygningslovens bestemmelser oppfylles. Dette omfatter sikkerhetskravet i § 28-1. Gjør utbygger utilstrekkelig arbeid i forbindelse med denne regelen, kan det medføre ansvar.

På samme måte har profesjonsutøvere i følge Høyesterett et selvstendig «strengt, ulovfestet uaktsomhetsansvar» (Rt-2000-679). Utilstrekkelig rådgivning knyttet til plassering, dimensjonering mv. kan medføre erstatningsplikt.

Mer nedbør – større ansvar?

Klimaforskerne varsler om hyppigere ekstremnedbør i fremtiden. I snitt ventes i Norge en dobling av dager med kraftig nedbør, og at styrtregnepisodene blir hyppigere og kraftigere. Slik kunnskap om ventet utvikling vil kunne skjerpe aktsomhetskravet for planlegging, byggesaker og prosjektering.

Om forfatteren

Eivind Junker
Eivind Junker Eivind Junker er ekspert i plan- og bygningsrett, og har særlig detaljert kunnskap om regelverket for kommunal arealplanlegging. Han bistår både offentlige og private aktører i forbindelse med kommune- og reguleringsplaner. Gjennom sin brede utdanning og allsidige erfaring har Junker evne til å rådgi og delta i alle faser, både i forberedelse, gjennomføring og tvister knyttet til planene. Konkrete problemstillinger kan eksempelvis være utredningsplikt, krav til medvirkning, innhold i planbestemmelser, dispensasjon og gyldighet av innsigelser.

Leave a Comment