,

Farlig å forhandle

Høyesterett kom i vår til at revisorselskapet Ernst & Young AS hadde bundet seg til å inngå avtale om leie av forretningslokaler selv om det ikke var inngått noen skriftlig kontrakt, og revisorene mente de hadde tatt et såkalt signeringsforbehold. Den som forhandlet avtalen hadde ikke fullmakt til å inngå den, men Høysterett kom til at han var legitimert til å inngå avtalen likevel, bl.a. i kraft av sin stilling som partner og daglig leder ved avdelingskontoret.

En revisor som skjønner at han har forhandlet for lenge uten å ta forbehold.

Det angivelige signeringsforbeholdet fant Høyesterett ikke å være tilstrekkelig klart. Retten uttalte:

Imidlertid kan jeg ikke se at Ernst & Young har tatt et signeringsforbehold som var så tydelig og klart at det ga dem rett til å holde alle muligheter åpne til siste slutt. For Ernst & Young ville det vært enkelt å gjøre dette klart tidlig i prosessen, eller å presisere det seinere. Noe slikt uttrykkelig forbehold ble imidlertid ikke tatt.

Høyesterett kom til at partene var enige «på alle vesentlige punkter» og avtale ble derfor ansett å være inngått. Se Rt-2011-410.

Hva kan vi lære av dette?

Næringsdrivende må først og fremst gjøre sine ansatte klar over risikoen ved å forhandle, og sørge for at de nødvendige forbehold tas skriftlig, tidlig i prosessen, og med tilstrekkelig klarhet.

Et greit forbehold kan f.eks. være: «Jeg vil gjøre oppmerksom på at avtale ikke kan anses inngått før en evt. kontrakt er godkjent av vårt styre og signert av den som har signatur på vegne av vårt selskap.”