Får svi for bedre vei?

Bergens Tidende skriver i dag om grunneiere som føler seg overrumplet av krav om refusjon fremsatt etter reglene i plan- og bygningsloven. For dem som mottar slike krav er det […]

Bergens Tidende skriver i dag om grunneiere som føler seg overrumplet av krav om refusjon fremsatt etter reglene i plan- og bygningsloven. For dem som mottar slike krav er det viktig å være klar over at en rekke betingelser som må være oppfylt for at en utbygger skal ha rett til å kreve refusjon etter plan-og bygningsloven.

Når det gjelder private refusjonskrav, som denne saken synes å gjelde, fremgår det av plbl. § 18-2, jfr § 18-1 dersom det tiltak det søkes refusjon for ikke er nødvendig for å kunne nyttiggjøre en eiendom, så kan det heller ikke kreves refusjon.

Om noen har en tomt som uansett ville fått byggeløyve uavhengig av nye vei, så kan ikke utbygger av den nye veien kreve refusjon fra denne tomteeieren. Det er kun det utbyggingspotensialet som utløses gjennom refusjonstiltaket som kan begrunne krav om refusjon.

En annen viktig regel er at et refusjonskrav aldri kan være høyere enn den verdiøkning som refusjonstiltaket medfører for en eiendom. Om for eksempel en ny vei medfører en verdiøkning på en tomt på kr. 100.000, så kan man ikke bli krevd for kr. 200.000 i refusjonskrav. Er verdiøkningen 0,- kan det heller ikke kreves refusjon (plbl § 18-7)

Når en får er varsel om refusjon er det viktig å sjekke at det faktisk er adgang til å kreve slik refusjon. Det er også viktig å sjekke at det er gjort korrekte vurderinger på hva som kan anses som refusjonspliktig areal, hvordan refusjonskostnadene er fordelt på de ulike tomteeierne og om de kostnadene som kreves dekket er rimelig og reell.

Har en privat utbygger påbegynt arbeidet i marken før varsel om tiltaket sendt grunneierne, og kommunen har godkjent plan for utførelse og kostnadsoverslag, så faller retten til å kreve refusjon bort (plbl § 18-8).

Det er viktig at grunneiere som mener det ikke er grunnlag for refusjon, eller som mener refusjonsbeløpet er satt for høyt i det varselet de ha mottatt, gir klar tilbakemelding om dette til tiltakshaver  innen den treukersfrist som loven setter for uttalelser. Kommunen vil da måtte gjøre dette til del av sitt avgjørelsesgrunnlag.

Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange har erfaring i å bistå både berørte grunneiere, utbyggere og kommuner i saker om refusjon etter plan- og bygningsloven.

Om forfatteren

Lars Selmar Alsaker
Lars Selmar Alsaker Lars S. Alsaker har gjennom lengre tid, både som advokat og som ansatt i statsforvaltningen, spesialisert seg innen forvaltningsrett. Plan- og bygningsrett utgjør en betydelig andel av de saker han har ansvar for i Steenstrup Stordrange. Han har også undervist innen temaene alminnelig forvaltningsrett, offentlighetslov, plan- og bygningsrett og offentlige anskaffelser. I tillegg har han publisert en rekke artikler om disse temaene.

One Comment

  1. En rydig og fin artikkel om byggningslov 18/2 og 18/1 og 18/8. Dette gjelder oss i Rudsteinvn med urimelige krav om refusjon av et anlegg som vi ikke fikk ifo. om i 2006.

    Takk for nyttig opplysning.
    MVH. Reidar Løvås.

Leave a Comment