På bakgrunn av en konkret sak og et foredrag jeg nylig hørte, fant jeg grunn til å undersøke overnevnte nærmere.
Entreprenørens ansvarsområder er 1)oppfyllelse av kontraktsarbeidet, 2)ansvar ovenfor oppdragsgivers eiendom og/eller person og 3)ansvar overfor tredjemann, dvs. personer og ting som ikke har noe med kontraktsarbeidet å gjøre. Det første av disse områder vil aldri være dekket av entreprenørens ansvarsforsikring, og omtales derfor ikke i denne artikkel.
Skade på oppdragsgivers person eller eiendom utenfor kontraktsforholdet, vil entreprenøren kunne bli ansvarlig for. Det samme gjelder for skade på utenforståendes eiendom, den såkalte tredjemannsinteressen, og entreprenørens mulige ansvar for skader som hans underentreprenører påfører oppdragsgivers eiendom. Normalt vil entreprenøren ikke være ansvarlig for skade som underentreprenøren påfører tredjemannsinteressene.
Det vil føre for langt i denne artikkel å gi en fullstendig oversikt over de tilfeller entreprenøren har ansvar, hvilke forutsetninger som i tilfelle må være til stede, og i hvilke tilfeller skadelidte selv har risikoen. Artikkelen handler om i hvilke ansvarstilfeller ansvarsforsikringen dekker skaden.
Forsikringsselskapene har standardpoliser som dekker ansvar for bygge- og anleggsbransjen. De har også forskjellige tilleggsforsikringer som entreprenøren kan tegne der det er behov for dette. Jeg forstår det slik at vilkårene i de ulike selskaper er ganske like, men dette bør antagelig sjekkes dersom man benytter andre enn de som til vanlig opptrer i dette marked.
I alle vanlige standardkontrakter er entreprenøren forpliktet til å stille ansvarsforsikring, jf f.eks NS 8406 pkt 9, 2.ledd. Benyttes ikke standardkontrakt i et avtaleforhold, bør entreprenøren i egeninteresse tegne slik forsikring.
Generelt er det mitt inntrykk at vilkårene i ansvarsforsikringene stort sett dekker de ansvarsområder entreprenøren kan komme i overfor byggherre og tredjemann. Jeg presiserer imidlertid igjen at dette ikke gjelder ansvar knyttet til selve kontraktsarbeidet. Mangler og økonomiske konsekvenser av mangler, vil aldri bli dekket av ansvarsforsikringen.
Det finnes imidlertid noen andre områder som faller utenfor forsikringsdekningen. Ofte er bakgrunnen for dette at situasjonen er dekket av andre forsikringsordninger, for eksempel skade forvoldt av motorkjøretøyer som er unntatt for forsikringsdekning. Disse er imidlertid dekket av kjøretøyets ansvarsforsikring. Det er imidlertid også noen områder som faller helt utenfor og som heller ikke automatisk har annen dekning.
Skade på gjenstander som entreprenøren har for salg, utleie, demonstrasjon, eller leier inn fra andre, er ikke omfattet av forsikringen. Særskilt avtalt garantiansvar utover det som følger av alminnelige regler for øvrig, dekkes heller ikke. Heller ikke personskader i forbindelse med produksjon av asbest, PCB osv.
Forurensing av luft, vann eller grunn er i utgangspunktet ikke dekket. Dersom dette imidlertid oppstår som følge av en plutselig og uforutsett hendelse, kan det være dekket. Dette er et område som i noen tilfeller entreprenøren bør vurdere å tegne tilleggsforsikring for.
Det samme gjelder for skader oppstått ved entreprenørens egen gravings og sprengningsarbeider. Dersom dette er utført av underentreprenøren, vil normalvilkårene dekke entreprenørens ansvar. En entreprenør som har slike arbeider i sin entreprise, og utfører det enten selv eller ved bruk av underentreprenører, bør studere vilkårene grundig.
Standardvilkårene dekker heller ikke skade forvoldt ved bruk av sprøytemalingsutstyr i friluft. Slik virksomhet kan ofte påføre skader på tredjemanns eiendeler eller byggherrens eiendom som ikke omfattes av kontraktsarbeidet. Der dette kan bli aktuelt bør entreprenøren vurdere tilleggsforsikring.
Mindre overraskende er det antakelig at entreprenørens ansvarsforsikring ikke dekker skader på entreprenørens egne anlegg under om- og påbygging av disse. Heller ikke skade på entreprenørens nærtståendes eiendeler (mor- datterselskap osv) vil ha samme dekningsgrad som andre.
Et særskilt område er selgers produktansvar. Dette er regulert i Lov om produktansvar. I noen tilfeller vil også en entreprenør kunne være produsent av en vare som omfattes av denne lov. I slike tilfeller har produsenten et særskilt strengt ansvar. I utgangspunktet dekker ansvarsforsikringen også denne risiko, med unntak for skade på selve produktet eller reparasjon og tilintetgjørelse av dette, herunder arbeidet med å trekke produktet tilbake fra markedet. Entreprenører med produktansvar bør derfor vurdere sin forsikringsdekning nøye.
Som nevnt innledningsvis er min konklusjon at standardvilkårene stort sett er dekkende for normaltilfellene. De som føler seg berørt av unntakene nevnt ovenfor, bør imidlertid gjøre noe aktivt. For andre entreprenører er det mitt råd at også disse leser vilkårene i ansvarspolisen nøye, både bestemmelsene om hva som dekkes og hva som ikke dekkes. Det er bestemmelser om egenandel og begrensninger i forsikringsdekning. Sistnevnte er i utgangspunktet
kr. 10.000.000,- for hvert enkelt skadetilfelle. Dette kan imidlertid økes i den grad det er behov for det. I vilkårene er det også en streng foreldelsesfrist. Skaden må være konstatert av sikrede eller skadelidte i løpet av forsikringstiden. Dette er en felle som kan ramme i noen tilfeller, og som man derfor bør være oppmerksom på.
