En innføring i reglene om universell utforming

Det blir stadig større fokus på universell utforming for å sikre lik mulighet for samfunnsdeltakelse. Byplansjefen i Bergen kommune opplyser om at det jevnlig gis pålegg om retting for manglende universell utforming i byggeprosjekter.

Med universell utforming menes generell tilrettelegging av fysiske forhold for å fremme like muligheter for samfunnsdeltakelse og hindre diskriminering. Bygninger som er universelt utformet skal kunne benyttes av flest mulig på lik linje, uten behov for tilpasning og spesiell tilrettelegging.

Universell utforming reguleres bl.a. i plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift (TEK10). Plan- og bygningsloven har krav til universell utforming både i formålsbestemmelsen, i plandelen og bygningsdelen. Dette innebærer at det må tas hensyn til universell utforming hele veien fra planleggingsstadiet, gjennom forvaltningens beslutninger og frem til ferdigstillelse.

Publikums- og arbeidsbygg

Både bygg, anlegg og uteområder skal «innenfor sin funksjon» være «universelt utformet» i samsvar med forskrifter, jf. pbl. § 28-7 første ledd og § 29-3 første ledd.

Krav om universell utforming innebærer at hovedløsningen skal være tilrettelagt slik at denne kan benyttes av flest mulig på en likeverdig måte. Av ordlyden «innenfor sin funksjon» fremkommer at kravet særlig gjelder bygninger og områder rettet mot publikum; gjerne større bygg med mange brukere, arbeidsbygg hvor det utføres arbeidsoppgaver av ulik karakter og opparbeidede uteområder rettet mot publikum (Ot.prp.nr.45 (2007-2008) s. 341 – 342).

De nærmere kravene til universell utforming fremgår av byggteknisk forskrift (TEK 10). TEK 10 trekker opp grensene for det minimum av egenskaper et byggverk må ha for å være lovlig oppført etter plan- og bygningsloven (veileder til TEK 10 fra Direktoratet for byggkvalitet). Det fremgår av TEK 10 § 12-1 at det er «byggverk for publikum og arbeidsbygning» som skal være universelt utformet.

TEK 10 inneholder en del svært detaljerte krav til alt fra parkeringsplasser, uteoppholdsområder, tilkomst og planløsning i bygg. Det stilles mange og varierende krav, som omfatter både tilkomst for bevegelseshemmede og tilrettelegging for f.eks. hørselshemmede og personer med synsnedsettelse. I TEK 10 § 13-10 stilles det eksempelvis krav til lyd- og taleoverføringsutstyr i publikumsbygg og rom i arbeidsbygg, for å tilrettelegge for deltakelse for hørselshemmede.

På de områder TEK 10 ikke stiller konkrete krav til universell utforming gis det utdypende kommentarer og forklaringer i Veiledning til TEK 10 fra Direktoratet for byggkvalitet. På en del områder angir veiledningen også preaksepterte ytelser som angir målbare eller etterprøvbare kvaliteter.

Private boliger

Det gjelder ikke krav om universell utforming for private boliger. For noen boligtyper gjelder likevel krav om tilgjengelighet etter TEK 10 § 12-2.

Kravene om tilgjengelig boenhet gjelder for 1) boenheter i bygninger med krav om heis, og 2) i bygninger hvor hovedfunksjonene ligger på inngangsplan.

Krav om heis gjelder etter § 12-3 andre ledd bygninger med «tre etasjer eller flere som har boenhet». Kravene gjelder imidlertid ikke for «småhus med en boenhet» og der «atkomst fra inngangsparti til boenhet kun går over én etasje».

Eneboliger med opptil tre etasjer er altså unntatt fra reglene om tilgjengelighet i TEK 10. Det samme gjelder større eneboliger, tomannsboliger og rekkehus, såfremt det ikke er mer enn én trapp mellom inngangsparti og inngangsdør. Det er likevel ønskelig at flest mulig bolighus er tilgjengelige. Veilederen til TEK 10 § 12-2 inneholder derfor en anbefaling om at flest mulig boliger prosjekteres og utføres på en slik måte at de er tilgjengelige for flest mulig.

I boliger med krav om tilgjengelighet skal alle hovedfunksjoner være på boenhetens inngangsplan. Hovedfunksjoner innebærer stue, kjøkken, soverom, bad og toalett. I boenheter over flere etasjer behøver ikke øvrige plan å tilrettelegges. Det faktum at det er inngangsplanet som skal være tilgjengelig, innebærer at det ikke stilles krav om heis internt i leiligheter eller rekkehus.

TEK 10s krav om tilgjengelighet omfatter eksempelvis trinnfri atkomst, snuareal, fri passasje og tilgjengelig utforming av bad og toalett. Mens universell utforming stiller krav om generell tilrettelegging for enhver, gjelder kravene til tilgjengelig boenhet hovedsakelig tilkomst for bevegelseshemmede.

Rehabilitering

Ved ombygging og rehabilitering av eldre bygg, kan det i noen tilfeller godtas avvik fra reglene om universell utforming og tilgjengelig boenhet i tråd med pbl. § 31-2 fjerde ledd. Det er bedre at gamle bygg tilrettelegges for fortsatt bruk, enn at de forfaller. Dispensasjon gis imidlertid kun dersom bygget ikke kan tilpasses kravene uten uforholdsmessige kostnader, og endringene er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk. Hva som aksepteres kan ikke angis i kroner eller prosent, men må vurderes skjønnsmessig. Det kan eksempelvis tillates lavere takhøyde i gamle bygg enn normalt anbefalt, men det kan ikke avvikes fra vesentlige og viktige krav (Ot.prp.nr. 45 (2007-2008) s. 349). Alternativt kan det søkes dispensasjon etter pbl. § 19-2.

Tilsyn

Kommunen skal føre tilsyn etter plan- og bygningsloven § 25-1 for å påse at tiltak er i samsvar med tillatelser og lov/forskrift. Ved ferdigstillelse av større publikumsbygg med mange brukere, opplyser byplansjefen i Bergen kommune, Petter Wiberg, at det føres tilsyn konsekvent. Ved mindre prosjekter føres det tilsyn av et mindre utvalg. Statistikk fra SSB viser at Bergen kommune i 2015 utførte 141 tilsyn vedrørende universell utforming av uteområder, og 148 tilsyn vedrørende planløsning/bygg.

Dersom kommunen ved tilsyn avdekker avvik, kan det gis pålegg om retting etter pbl. § 32-3. I følge Wiberg gis det jevnlig slike pålegg når det konstateres avvik under tilsyn. Følges ikke pålegget opp kan det gis tvangsmulkt (§ 32-5), forelegg (§ 32-6) eller overtredelsesgebyrer (§ 32-8). Vesentlige brudd kan straffeforfølges etter § 32-9. Den vanligste sanksjonen ved manglende oppfølging av pålegg er tvangsmulkt i form av dagbøter.

Ny teknisk forskrift

Direktoratet for byggkvalitet har fremmet forslag om ny teknisk forskrift som antakelig vil tre i kraft i løpet av inneværende år – TEK 17. Målet er et enklere og tydeligere regelverk. Den nye forskriften vil ikke innebære store endringer i reglene om universell utforming, men inneholder visse presiseringer, nye og endrede preaksepterte ytelser samt visse justeringer for å spare byggekostnader. Noen av disse justeringene går ut på å endre tidligere spesifikke krav til mer fleksible funksjonskrav.

Om forfatteren

Line Djupvik Andersen
Line Djupvik Andersen Line Djupvik Andersen er advokatfullmektig ved Steenstrup Stordranges kontor i Bergen. Line arbeider primært med entrepriserett.

Leave a Comment