Byggherrens innsigelser til entreprenørenes sluttoppgjør

De nye standardkontraktene benyttes i en stadig økende andel av entreprisekontraktene. Overgangen fra den kjente og innarbeide standarden NS 3430 til de nye standardene NS 8405 og NS 8406 innebærer utfordringer både for entreprenører og byggherrene. Ett av forholdene som er vesentlig endret i de nye standardene er reguleringen av byggherrens innsigelser til sluttoppgjøret. Oversitter byggherren fristen, taper han etter de nye standardene retten til å fremsette krav og innsigelser.

Etter NS 8405 står partene fritt til å avtale byggherrens frist for å inngi innsigelser til sluttoppgjøret. Har partene ikke noen særskilt avtale om fristens lengde, vil standardens 2 måneders frist være gjeldende. For langvarige entrepriseoppdrag vil fristen etter NS 8405 kunne være kortere enn det som fulgte av NS 3430. Etter NS 3430 ble fristens lengde beregnet ut fra kontraktsarbeidenes varighet, med en maksimalfrist på 70 dager.

Reguleringen i den nye standarden er klart og entydig, fristoversittelse som følge av feilberegning av fristen er nå utelukket. Det at fristen for de større oppdragene er kortere enn det som fulgte av NS 3430, må også ses i lys av de nye krav som stilles til entreprenørens sluttoppgjør.

Byggherrens frist for å fremme innsigelser løper fra mottakelsen av sluttoppstilling vedlagt sluttfaktura. NS 3430 skilte ikke klart mellom sluttoppgjør og sluttfaktura, det kunne være noe uklart hvilke krav som kunne stilles til utformingen av entreprenørens sluttfaktura.

Etter NS 8405 er mye av denne tvilen fjernet. Etter NS 8405 er det et krav at entreprenøren leverer en sluttoppstilling som inneholder full oversikt over partenes mellomværende.

I og med at sluttoppstillingen er mer omfattende og formodentlig også mer oversiktlig enn det som var situasjonen etter NS 3430, danner den et bedre grunnlag for byggherrens gjennomgang av entreprenørens krav. Dette er en av begrunnelsene for at fristen for byggherrens innsigelser, etter den nye standarden er satt til 2 måneder.

Det er også viktig å være oppmerksom på at byggherrens frist for å fremme innsigelser først løper fra mottagelsen av et fullgodt grunnlag. Dette innebærer imidlertid ikke at byggherren kan se bort fra et ufullstendig grunnlag i den tro at fristen ikke løper for noen deler av kravet. Dersom entreprenørens sluttoppstilling har mangler, må byggherren kreve tilleggsdokumentasjon. For de krav som er dokumentert, utsettes ikke fristen.

Etter NS 3430 var det noe uklart hva som var konsekvensen dersom byggherren innsigelsesfristen. I rettspraksis ble det flere ganger uttalt at NS 3430 pkt 31.3 ikke kunne anses som en absolutt preklusjonsbestemmelse, men at virkningene av fristoversittelse vil bero på en konkret vurdering av bl.a. lengden av fristoversittelsen, partenes kvalifikasjoner, innsigelsenes art. I noen tilfeller har domstolen etter en slik konkret vurdering ansett oversittelsen som preklusiv, dvs. at fristen medfører at kravet tapes som følge av oversittelsen. I andre saker har de konkrete forhold medført at domstolen har kommet til den motsatte konklusjon, nemlig at innsigelsen står seg på tross av fristoversittelsen.

Etter NS 8405 og NS 8406 fremgår konsekvensen av fristoversittelse uttrykkelig i standarden. Etter begge de nye standardene er fristen absolutt. Oversittes fristen, taper byggherren sin rett til å gjøre gjeldende innsigelser og krav mot entreprenøren.

* * * * *

Artikkel også publisert i bladet Næringsbygg 2008/2009.